Juleferien fra helvete

Noen er fonøyde med julenek og julegløgg. Andre legger ut på langtur midt i jula. Og da kan det gå galt.

Katastrofal julefeiring. Foto: Inga holst
Katastrofal julefeiring. Foto: Inga holst Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For mange handler kremjula om julenek og barnefryd, ribbestek og kjelketur. Noen vrir litt på historien, frivillig eller mindre frivillig, og legger ut på på reise. Ikke alltid med like stor suksess. Her forteller noen farende fanter hva som gikk galt da det virkelig gikk galt på juleferien.

Har du en julehistorie å bidra med? Send dem til [email protected].

Pengelens julefeirng

- Skål da, god jul, sier venninna mi, og løfter whiskyglasset.

Det er julaften. Vi er på vei til Santiago de Compostela, men i Vigo viser det seg at akkurat på julaften er det ikke flere tog på skinnene før neste dag.

- God jul i stua, svarer jeg.

Klokken er åtte, og ettersom vi er heller blakke, skeier vi overordentlig ut med whisky til en femmer på nærmeste bar. Etter hvert tømmes baren for folk. Da får vi en henvendelse fra nabobordet; om vi ikke har noe sted å feire julen?

- Kan’ke si at vi har det, akkurat. Det går ikke flere tog i kveld, vi er på vei til Santiago hvor de visstnok skal ha fabelaktige billige ungdomsherberger, svarer vi lett.

- Men da kan dere jo bli med meg hjem til familien min, for vi skal ha fest i kveld, svarer mannen.

Så da ble det jul, lell. Mor, fire voksne barn med ektefeller og barn lurte på hvor vi kom fra , og trakterte oss med julestek og vin, kaker og cognac. Vi skålte muntert og deltok på refrengene når de galiciske separatistvisene ljomet gjennom stua. Da vi sjanglet, overmette og brisne til ungdomsherberget, så vi vertskapet klint opp på veggplakater. Fritt Galicia! Med oss hadde vi en liten julegave, en grønn porselensdelfin.

Sex og singelliv

Jeg bodde i Sveits og feiret julen alene. Og da går det jo ofte slik som det gjør når man er singel, forteller Francisco.

– Jeg dro på bar, og klokken tolv på natta traff jeg en søt pike som var i samme situasjon som meg. Jeg inviterte henne hjem for å spise kalkun, men det ble til at jeg spiste henne i stedet for kalkunen, flirer Fransisco.

– Og i år er jeg igjen singel, og jeg har derfor tenkt å gjenta historien et annet sted i Europa.

Santa Jackass

- GAnske idotisk at vi finner på å sage ned et friskt tre for så synge for det etterpå, mens å er det dette med tradisjonene da, sier en av DinSides lesere, Vidar Bråthen. - At kona og jeg var i Syden var intet hinder. Carlos og gutta hadde ordnet ett ekte juletre som de pyntet med lys, rett ved bassengbaren. Jultrelysene blinket irriterende, og da kona sendte meg noen blink klarte jeg ikke la være. "En litt dårlig kontakt, det fikser jeg lett" ropte jeg til konta og i fullt firsprang var jeg borte ved treet.

Med en barkrakk oppå et bord for å nå opp til innstalasjonen, fikk Braathen tak på kontakten.

- Men da feilen ble oppdaget, kvitterte installasjonen med en skikkelig bønne. Jeg skrek og nappet til med den hånden. Den andre hånden holdt jeg meg i juletreet med. Jeg glemmer aldri synet da jeg som i sakte film stupte ned i bassenget som om jeg skulle drikker mer vann. Det var helt stille i flere sekunder, helt til alle de andre forstod at nå var ledningen nappet ut og at mannen som sto i dress og slips - og med juleglitter i håret - i bassenget, var utrolig komisk. Resten av ferien bar jeg navnet Santa Jackass.

Fæl jul

- Hver jul er en katastrofe i min familie, sier Liv-Reidun Brakstad.

Foto: Liv-Reidun Brakstad
- Hver jul er en katastrofe i min familie, sier Liv-Reidun Brakstad.

Foto: Liv-Reidun Brakstad Vis mer


Men også billedkunsteren Liv-Reidun Brakstad vet et og annet om katastrofale julefeiringer. Hun har de siste ti årene arbeidet utenlands.

- Hver jul er en katastrofe i min familie. Det verste var kanskje den julen jeg reiste til Syden på julaften i følge med to døtre og et barnebarn. Vi åpnet julepresangene på toget til Sandefjord – den billigste turen gikk fra Sandefjord Torp – og vi var de eneste om bord på toget som ikke var på vei til juleselskap. Fra Sandefjord stasjon skulle vi ta flybussen ut til flyplassen. Men vel fremme i Sandefjord var stasjonen stengt og bussjåføren som skulle kjøre til Torp satt og spiste julesteik. Vi ble svært nervøse for å miste flyet – ha, ha, ha - men til sist fikk vi tak i en sjåfør, ler Brakstad.

Vi var helt alene i flybussen denne julekvelden. Vel fremme ble det selvsagt innbrudd i bungalowen vi leide. Det var en uforglemmelig jul. Som alltid. På vei hjem etter juleferien tok vi drosje fra Sandefjord til Oslo, vi orket simpelthen ikke flere problematiske turer.

Coke 92 kondomer?

Verre enn uforutsette opplevelser i den søte juletid, er kanskje flyreisen hjem til jul. For flyplassenes sikkerhetsansatte kan gå Al Quaida en høy gang. Lonely planet-skribent Paul Mooney forteller om sin reise hjem til New Jersey til jul:

- I stedet for at julenissen spør meg om hva jeg ønsker meg til jul, spør en utslitt billettekspeditør meg om jeg har pakket bagasjen min selv, om jeg har tatt meg noe som en ukjent har gitt meg, eller hvor jeg foretrekker å sitte: Vindussetet ved siden av mannen med den dårlige ånden eller ved midtgang bak en skrikende baby.

Og etter tolv timers kø i innsjekkingsskranken får Mr. Mooney følgende beskjed:

- Kofferten din rekker ikke flyet. No way in hell.

- I motsetning til julenissen har jeg ikke en liten sekk med plass til gaver til 2,5 milliarder mennesker. Men jeg får ta den med meg for å sjekke den inn ved utgangen til flyet. Ved sikkerhetskontrollen sjekker vaktene billettene. Ikke bare en gang, men to ganger.

Mr. Mooney blir dratt til side. Har han med seg farlige stoffer? Narkotika?

- Jeg har svelget 84 kondomer coke, men jeg har lov til å svelge 92, ikke sant?

I det den ene vakten stilte spørsmålene, begynte den andre vakten å gjennomgå bagasjen; de andre passasjerene prøvde å stirre hensynsfullt på skribenten.

- Jeg ble en usynlig 500 kilos gorilla.

Men i det ombordstigningen til flyet startet, viste det seg at vaktene var ikke fornøyd med Mr. Mooneys innpakking. Hvorfor hadde han pakket inn presangene? Det som reddet Mr. Mooney ut av flyplassknipen var ironisk nok den gjenstanden som var grunnen til at han ville sjekke inn bagasjen: Bagelkniven til mor. Bagelkniven med sikkerhetskjold.

- Det var mer en giljotin i alveformat. Men bagelkniven med sikkerhetsskjold var åpenbart på listen over snille ting, selv om tånegleklipperen min var slem og måtte konfiskeres. Men i det vakten ønsket meg god tur, var klærne mine strødd utover gate 86. Og jeg som hadde forestilt meg nevøene mine rive opp papiret på presangene med barnslig glede, heller enn det fiendtlige lystigheten til vaktene.

(Kilde: Lonely Planet)

Mer om hva innholdet i julebagasjen kan gjøre med turen din.


Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!