Hvem er best?

To opplagte storheter konkurrerer om berg- og dalbaneentusiastene i Norden. Hvem er best av Balder og Thundercoaster?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Skribenten er ingen bereist berg- og dalbanejeger, som lener seg tilbake med en matbit, og et fett glis foran utsikten til en tur rundt ramlende skinneganger. Men jeg har prøvd det som til nå har vært Nordens største berg- og dalbane i tre: Tusenfryds Thundercoaster. Og jeg har prøvd den flere ganger, uten at jeg dermed kan si jeg gleder meg til neste gang. Grunnen? Jeg er litt pysete: Thundercoaster står på en haug, og fra toppen virker det uendelig langt ned. Dessuten både rister den og kjører med sånt trykk at jeg føler meg presset ut av setet. Da blir jeg redd, ergo - gruer jeg meg til neste tur.

Skroll ned for mer

Vill eller voldsom

Selvportrett i farta: Ikke lett å holde øynene oppe hele veien.
Selvportrett i farta: Ikke lett å holde øynene oppe hele veien. Vis mer


Derfor har jeg i alle fall noe å sammenligne med, når jeg sier at en tur med Balder var akkurat passe spennende for meg. Den første turens blinde skrekk foran det uendelig bratte fallet på 70 grader, de ni gangene vi er vektløse og de trange passasjene i flere etasjer inne i reisverket, avløses av udelt fryd over at jeg er så heldig å få lov til å kjøre denne banen så mange ganger jeg vil denne solrike dagen i mars. Uten kø, uten begrensninger på kamerabruk og uten fjollete fjortiser med tyggistryner og saggeklær.

Og grunnen til denne fryden er at bakken, på tross av sine skremmende dimensjoner og tall, ikke skremmer denne kroppen ut av sitt gode skinn. Det er greit at fallet er brattere enn hos Thundercoaster, og det er greit at vi letter flere ganger ut av setene. Men likevel føler jeg meg - i mangel av et bedre ord - tryggere her. Etter en runde er kroppen i konsistens mindre som en utvasket filledukke, og mer som en ekte, modig berg- og dalbanekjører. Rett og slett fordi banen synes å riste mindre, slenge meg mindre rundt omkring og holde meg tettere på plass i setet. Ikke er jeg redd for å fyke ut av vognen (ja, jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det verken på Tusenfryd eller Liseberg, men fornuft og følelser matcher ikke alltid når adrenalinet overtar kroppen), og ikke gruer jeg meg til neste tur.

Testkjørerens konklusjon:
Balder gir meg en passende blanding av skrekk og fryd, mens Thundercoaster heller litt mer mot skrekken enn mot fryden. For den som jakter på førstnevnte følelse, vil prioriteringen gå i retning av Tusenfryd, for den mer "forsiktige" er kanskje Balder et mer aktuelt alternativ.

  • Eksperten fra European Coaster Club, syns både Balder og Tusenfryd er fantastiske. Les hans kommentarer her.