Hissig hai og dødelige tentakler

Skummel fisk finnes ikke bare på sydelige breddegrader. Også Norge er velsignet med fisk som vet å gi deg skumle skader.

Det eneste du rekker å gjøre før du dør etter å ha fått en av sigarettsneglens coctails innabords er å ta en en sigg. Og den finnes både i Asia og Karibia.
Foto: Inga Holst
Det eneste du rekker å gjøre før du dør etter å ha fått en av sigarettsneglens coctails innabords er å ta en en sigg. Og den finnes både i Asia og Karibia.
Foto: Inga Holst
Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ute i verden

  • Conussnegler
    Kanskje det var hos de vakre conusssneglene regissør av Aliens-filmene, James Cameron, hentet inspirasjonen?

    - Connussneglen vil snike seg innpå en fisk, for så skyte ut en giftpil. Fisken faller om umiddelbart, sier Thomas F. Duda Jr. ved Harvard University til ABC News.

    Sneglens piler kan trenge seg gjennom dykkerdrakter. Sneglen holder til ved kysten av Australia, Karibia og Sydøst-Asia. Det finnes mer enn sytti arter, men ikke alle er giftige. ABC News på nettet skriver at sneglene også har blitt kalt sigarettsnegler- fordi det eneste du rekker å gjøre før du dør, er å røyke en sigarett. Universitetet i Melbourne har dokumentert tretti tilfeller hvor mennesker har blitt stukket av sneglen.

    Lege Gunnar Hasle oppfordrer folk til ikke å ta på snegler i vannkanten.

  • Hai

    Haien suggererer frem de grusomste fantasier hos selv den tørreste bankfunksjonær. Og det nokså ufortjent. Selv om haien blir opphisset av duften av blod, og merker blodspor i vann i forholdet 1:50.000.000, er det ytterst sjelden haien kverker folk. Ifølge den amerikanske organisasjonen Shark Friends, er det statistisk sett kun fem haiangrep per år. Til gjengjeld dør vel 850.000 mennesker årlig i trafikkulykker. Dette ifølge tall fra WHO.

    Blir du likevel angrepet av hai gir nettstedet Shark Friends følgende råd:

  • Ikke få panikk

  • Slå haien på nesa. Dette forvirrer haien.

  • Stikk fingrene inn i haiens øyne eller nesbor.

  • Søk hjelp. De største skadene haien forårsaker er stort blodtap.
  • DinSides reisredaksjon øver i disse dager på å legge disse reglene inn i vårt sortiment av forsvarsreflekser.

    Krokodiller og øgler

    Krokodiller står for 1.000 tapte menneskeliv årlig.
    Krokodiller står for 1.000 tapte menneskeliv årlig. Vis mer

    Den veier 1.200 kilo, ligger gjerne to timer under vann og spaner før den skyter opp av vannet og angriper. Aliens? Nei, nilkrokodillen som finnes i Afrika og deltakrokodillen i Australia er vanskelig å få øye på selv på 20-30 centimeters dyp. Den skal ikke undervurderes. Når krokodillen har glefset tak i et bytte, menneske eller dyr, drukner og river den byttet i stykker. Rundt 1.000 mennesker dør årlig som følge av krokodilleangrep. Ifølge Gunnar Hasles artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening, skal enkelteksemplarer av arten ha tatt livet av 400 mennesker.

    Krokodillearter finnes også i Amerika og India. Utvis stor forsiktighet i områder med krokodiller, og lytt til lokalkjentes anvisninger.

    Mange baliturister reiser til Comodo Islands for å se den utrydningstruede komododragen. Denne kan angripe mennesker, og en bør ha i mente at den er kjapp, og kan både klatre og svømme.

  • Fisk
    Kalkunfisk, skorpionfisk, piggskater og steinfisk, er alle fisker som har pigger med gift. Fiskene holder til i tropiske farvann. Ingen er dødelige, men som med den norske varianten fjesing, kan stikkene være svært smertefulle og også farlige for særlige allergiske mennesker.

    - Fiskene er svært late og gidder ikke å flytte seg, selv om du nærmer deg, forklarer Gunnar Hasle.

  • Barracuda
    Det finnes rundt tjue arter av denne familien som benevnes som Sphyraenidae. Barracudaen kan bli opp til to meter meter lang, og finnes i Det karibiske hav, Atlanter- og Stillehavet. Fisken er dristig og fryktløs, og er i følge Encyclopædia Britannica, kjent for å gå til angrep på svømmere.

    Skal du svømme i farvann hvor barracudaen holder til, bør du unngå å ha på deg ting som reflekterer sollys - barracudaen tror nemlig da at du er en deilig liten fisk.

  • Faksmilie fra Dangerous animals redigert av P. Gopalakrishnakone: Slik blir du seende ut etter møte med sjøveps.
    Faksmilie fra Dangerous animals redigert av P. Gopalakrishnakone: Slik blir du seende ut etter møte med sjøveps. Vis mer

  • Maneter
    Portugisiske krigsskip er mer beryktet enn farlig. Sjøvepsen er langt farligere, den kan faktisk være dødelig, sa lege Gunnar Hasle ved Reiseklinikken til DinSide Reise i fjor.

    Det er neslecellene på manetenes tentakler som er vonde å komme i borti. Neslecellene inneholder en sviende og kløende gift. Tentaklene på neslecellene brukes når maneten fanger mat; Giften lammer byttet. Sjøveps holder til i farvannet rundt Australia og der utstedes det varsler. Portugisiske krigsskip trives i all slags tropiske farvann. Ingen av manetene vil svømme etter deg, så du kan rolige svømme unna, og kanskje helst i retning av land. Kommer du borti noen av disse manetene, bør du forsøke å fjerne neslecellerestene mens du er i vannet. På land gnir du de berørte områdene inn med tørr sand. Ferskvann vil utløse mer gift, bruk derfor saltvann for å skylle vekk restene. Etter sammenstøt med sjøveps, kan du gni inn huden med utvannet eddik eller bakepulver – da nøytraliseres giften. I følge lege Gunnar Hasle, kan man være plaget med sår i flere måneder etter å ha gått på sjøveps.

  • Bilharziose
    Bilharziose er en ikteinfeksjon, altså en parasitt, fra Schistomafamilien. Bilharziose kalles også Schistosomiasis eller sneglefeber. Parasitten finnes i ferskvann i Asia og Afrika. Særlig i indre Kina og i Egypt er parasitten blitt et stadig økende problem. I følge Nettdoktor.no kan ubehandlet Bilharzioseinfeksjon føre til kroniske lever- og nyresykdommer, noe som gir kronisk dårlig helse.

    Mennesker smittes i ferskvann hvor det finnes smittede vannsnegler. Sneglelarven borer seg gjennom huden og går over i blodbanen. Enkelte ganger kan det kort tid etter oppstå kløe med påfølgende tropiske sykdommen katayamafeber, som er den nest største tropesykdom etter malaria. Vanligvis oppstår denne feberen fra en til flere måneder etter infiseringen, når den da voksne iglen begynner å legge egg. Symptomene er feber, hoste, diarè, ledd- og magesmerter.

  • I Norge

  • Fjesing

  • Fjesingen er Norges eneste giftige fisk. Piggene som sitter på de fremre ryggfinner og på gjellene, har gift tilsvarende den huggormen har. Stikket kan gi store smerter og forårsake kvalme, oppkast, omtåkethet, kramper og bevissthetstap. Fjesingen kan du støte på langs hele kysten helt opp til Nord-Norge. Giftvirkningen reduseres i varme, hold derfor området hvor du er stukket i varmt vann.

  • Brennmanet
    Kjent for de fleste. Den norske brennmaneten er ufarlig for alle som ikke er svært allergiske. Får du store forbrenninger, kan du få feber. Da bør du oppsøke lege.
  • Ikter
    Parasitt som finnes i mange ferskvann så snart vannet blir varmt. Etter å badet i ikteinfisert vann, får du et kløende og sviende utslett.
  • Huggorm
    Huggormen kan svømme. Giften fra bittet er ufarlig for de fleste. For personer som er svært allergiske, folk med hjerteproblemer og små barn, kan huggormbitt være dødelig. Kontakt alltid lege ved huggormbitt.
  • Jordnært: Fra edderkopper til elefanter

  • Kroppen din: De verste reisesykdommene

  • Tilbake til introartikkel
  • Kilder: Gunnar Hasles artikkel ”Farlige dyr” i Tidsskrift for Den norske lægeforening og opplysninger hentet fra Reiseklinikken.no, SharkFriends.com, Nettdoktor.no, WHO, Encyclopædia Britannica samt artikler fra DinSide Reises arkiv.