Gjør-det-selv-helvete

SKÅRBLIKK: Arrangere hele ferien selv, eller ta inn på all-inclusive-hotell?

Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles
Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SEVILLA, SPANIA (DinSide): I det jeg tar den første biten av restaurantlunsjen i byen jeg besøker, innser jeg at skribenten som har skrevet guiden som har anvist meg nettopp hit, var like trett som jeg. Han har satt seg på restauranten rett ved den berømte middelalderkirken. Han har satt seg ved det nærmeste bordet og bestilt en rett bestående av kyllingkroketter og to tomatbåter, et glass vin og betalt 100 kroner, nøyaktig det firedobbelte av hva som regnes for anstendig pris i dette sydenlandet.

På begynnelsen av 1900-tallet slo Argentina seg opp og de bedrestilte tok for seg av verden, Paris og New York. En av dem, en bon vivant fra en av Buenos Aires’ bedre familier dro til Paris. I bagasjen hadde han en ku; den skulle sikre ham god melk og godt smør under reisen og oppholdet. Selv har jeg bare en guidebokforfatter som gir blanke i mitt behov for godt smør og frisk melk.

Motivene hans kan være som følgende: 1. Han har hatt det fælt mens han har lett etter lunsjrestaurant, hatt det verre mens han spiste turistlunsjen, og unner leserne den samme opplevelsen. 2. Han har brukt så lang tid på å finne lunsjrestaurant at han ikke rakk deadline og måtte sende adressene som står trykket på kvitteringene til redaktøren for å få utbetalt honorarene sine. 3. Begge de foregående punktene.

Etter å betalt kelneren med et smil som ikke blir gjengjeldt, bretter jeg ut det kvadratmeter store kartet i håp om å finne veien gjennom noen hundre smug døpt opp etter helgener og bragdene de utførte: jeg forserer Virgen de Aguas Santas-gaten, Virgen Milagrosa-gaten og Virgen de Alegría, henholdsvis jomfruen av vievannet, miraklenes jomfru og gledenes jomfru. Jeg klarer ikke huske hvilken jomfru jeg skal følge frem til baren for alle fører smalt inn i Santo Ángel-, Santo Domingo-, og Santa Cruz-gaten. Sola svir av nesehuden, skoene kiler seg inn i føttene, og tre timer senere er man der.

- Feriehygge, tenker jeg over et glass, er det motsatte av å forsere ukjente, fjerne jomfruer og helgener mens sola omhyggelig tørker deg ut, - feriehygge er at drinken og maten kommer til deg. Og at begge deler er gode.

Charterturistene blir stadig latterliggjort av blaserte reisende og eventyrere med 72 innreisestempler i passene sine som alt-i-ett-reisende med kuer i bagasjen – i form av medbragt knekkebrød – og som tar opp lokalkulturen gjennom massebesøk i spesialtilpasset og lettoppløselige sceneopptredener. Men kanskje det er charterturistene som virkelig kan reise? For hvis jeg i min ferie kunne innta drinken bare ved å gå ned en friskluftkondisjonert busstrapp, ville jeg ganske sikkert nytt den likeså godt som om jeg har gått i tre timer for å finne den samme drinken. Og hadde jeg blitt kjørt frem til en restarant og fått servert en tre retters meny med vin, ville jeg garantert likt det bedre enn å spise kyllingkroketter. I avisen ser jeg tilbud på såkalte all inclusive-opphold i Karibia; fra flyplassen Kingston's Norman Manley International Airport og direkte til hotellet og derfra til stranden, baren og restauranten, det hele til den samme prisen av en klar-deg-selv-tur.

- Heretter blir det all-inclusive på stranda, tenker jeg. Men det blir kanskje lite reiselitteratur av slikt.

På skrå ut i verden:
Enden nær for synd, sigg og gin tonic
Kort, kortere, miniskjørt
Fra macho til metroseksuell
Kjærlighet og geriljakrig
Fiesta med forviklinger
Rumpespesial
Storbystrategi
Gid jeg var homo
Du skal ikke sove bort natta
Amor, utroskap og mat
Nordmenn - verdens minst høflige folk?
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!