Flyreiser fra helvete

Det er ferie, og det er langtur. Fire av våre lesere forteller om sine villeste flyopplevelser.

Publisert
Sist oppdatert
Flyplasser og venting. En alt for vanlig kombinasjon.
Flyplasser og venting. En alt for vanlig kombinasjon. Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]


- Det eneste jeg har lært av flyturen er at Gud faktisk eksisterer, og at han har en skrudd sans for humor, skriver en av våre lesere etter en meget spesiell flytur mellom New York og San Francisco. Flere av våre lesere deler her sine mest spesielle flyopplevelser med oss.

Kjersti Djupvik er en av dem som bidrar:

- Etter mangfoldige timer i fly de siste årene, har jeg ingen grusomme opplevelser å melde om, bare koselige små episoder som er irriterende i øyeblikket, men som man regner med er en del av gamet. Forøvrig er flyturene bare barnemat mot all dritten man må gjennom på flyplasser verden over. For eksempel: HVORFOR må alle stoler og benker på flyplasser ha armlener sånn at det eneste som funker er å ligge UNDER benken? (…) Vi har det jammen enkelt i Norge.

Har du en god flyfortelling på lager? Del den med oss: [email protected].

Tabber og andre opplevelser

Kjersti Djupvik har flere anekdoter. For eksempel denne uforglemmelige episoden fra Paris:

Flyet fra Paris til Dehli var forsinket i over 12 timer. De 430 utålmodige inderne med kofferter på størrelse med et gjennomsnittlig flyttelass luktet spesielt. Flyvertinnene tømte MANGE bokser med godlukt i kabinen, uten at dette hadde langvarig virkning.

Bakerst

I DinSides artikkel om en natt på krøtterklasse, klager vi over vår plassering på nest bakerste rad. Anniken Solem forteller hva som slår en langtur på nest bakerste rad:

- Hva er verre enn elleve timer på nest bakerste rad? Elleve timer på bakerste rad! Da kan man ikke en gang legge ned seteryggen - men det kan personen i setet foran. Been there, done that... men jeg kommer aldri til å godta det en gang til!

Kjersti Djupvik har sin egen begrunnelse for hvorfor bakerste rad ikke er å foretrekke:

Bekreftelse: - Å sitte bakerst midt i flyet i 9 timer uten å reise seg er ikke å anbefale, selv om Australia er målet. Huden har aldri vært strammere.

Hege Olsen forteller også en historie om trange flyopplevelser. Drømmeturen til Miami ble minneverdig, men flyturen var mer som et mareritt – begge veiene.

- Da vi skulle sjekke inn på hjemreisen spurte jeg om plassen vår lå ved den siste raden før toalettene. (Raden virket plutselig så kjent.) Nei, smilte den koselige damen som sjekket oss inn. Det er nest siste rad. Godt er det, tenkte vi. Og jeg fortalte damen om turen ned. Smerter i foten på grunn av operasjon med mer. Hun bare smilte og sa at dersom jeg ble veldig plaget på overfarten, så var det bare å snakke med personalet om bord. Stor ble skuffelsen da vi kom inn i flyet og fikk bekreftet at seteraden vi hadde fått, var den samme som vi hadde på vei til Miami !!!

Les mer om Heges flymareritt her.

Skroll ned for mer.

Forsinkelser

Forsinkelser er det vi klager mest på som flyreisende. Kjersti Djupvik utvider perspektivet når det gjelder konsekvensene av at flyet kommer for sent.

Flymat er ikke kjent for sin høye kvalitet, men er man sulten ...
Flymat er ikke kjent for sin høye kvalitet, men er man sulten ... Vis mer


- Stor tabbe: Å hoppe over frokosten fordi man regner med å få mat på noe som skulle vise seg å være et billigfly i USA. Flyturen var ikke mer enn 3,5 timer lang, men dette flyet var samtidig så forsinket at vi ikke rakk neste fly. De små posene med 12 gram chips hadde ingen virkning. Det hadde derimot paret med TRE barn som sparket alt de orket i setet mitt, sutret og klaget, kranglet og sloss, og foreldrene syns tydeligvis det var greit. Tålmodigheten var tynnslitt da vi endelig kom inn på flyplassen i Chicago, og flyselskapet nektet ansvar for at vi ikke rakk flyet videre til Boston, som vi for øvrig hadde god margin til å rekke. Opprinnelig over to timer. Vårt fly tok nemlig av i løpet av den timen vi ventet på å få en gate.

Til slutt fikk vi kranglet oss til et hotellrom, men mat var bare å glemme. Klokka var nesten midnatt (vi hadde krysset et par tidssoner) da vi skjelvende fant en Burger King som fremdeles var åpen i iskalde Chicago. Tid for frokost!

Forøvrig tilbrakte vi natta halvt ihjelfrosne på gulvet på Logan-flyplassen i Boston. Anbefales ikke. Ikke minst på grunn av amerikansk propaganda over callinganlegget:

"If someone comes to you and asks you to take ANY gift, parcel or luggage: DO NOT ACCEPT IT!"

I stedet for stillhet mellom, kom halve beskjeden en gang til. Altså til sammen to ganger i minuttet. Til å bli gal av.

Djupvik har også vært forsinket fra New York til Praha. En surrealistisk opplevelse:

- Surrealistisk: Å gni seg i hendene over å snart være i Praha etter en del timer i lufta fra New York, og samtidig oppdage på monitoren som viser flyets ferd mot målet at flyet har tatt en u-sving like før Praha. Info ble gitt, på tsjekkisk. En drøy time senere landet vi i Frankfurt, hvor vi stod en time, tok av igjen, og var fremme drøyt tre timer for sent, men uværet som visstnok hadde gjort at flyet måtte snu, hadde ikke etterlatt seg noen spor. Sola skinte, og vi spekulerte på hva som var den virkelige årsaken til kuvendingen.

Disse historiene er imidlertid bare barnemat mot vår anonyme lesers sammenhengende flymareritt i USA. Turen fra New York til San Francisco tok nesten et døgn lenger enn planlagt. Få med deg historien om flyturen fra helvete.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer