Ex-phil på Bali

Agh! Dritkjedelig å sitte på flyplassen, selv om det var litt spenning i se på alle jentene som gikk forbi å håpe på at noen av dem skulle være med oss.Av Osmund Stray

Ut på by`n er også en del av hverdagen.
Foto. Osmund Stray
Ut på by`n er også en del av hverdagen.
Foto. Osmund Stray Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Etter å ha ventet to timer på take-off lettet vi endelig ut av en forrykende dansk snøstorm. Bookingen hadde fokka opp seteplassene så jeg ble sittende ved siden av ei hyggelig jente, Therese fra Evje, som også skulle være med.

Førsteinntrykk

Som en fin start tok senteret oss med til ei strand som tidligere diktatoren Suhartho, den røveren, skulle ha helt for seg selv. Stranda har nå fått det veldig passende navnet Dreamland. Bølgene var litt høye da vi kom men naturen var fantastisk!

Hverdagene begynner

Nå har vi endelig begynt å få den gode følelsen av å ha hverdager hvor man åpner døra ut når det er kaldt på rommet og bader i bassenget hvis det kroppen er litt varm!

Forelesningene har også begynt for fullt. De to foreleserne våre er veldig flinke og veldige forskjellige. Den ene er Arne Strand som snakker fortere enn lynet, uten at det er noe negativt i det. To timers pensum for prisen av en. Han er en interessant kar som meg og Kristian har pratet en hel del med. Det viser seg blant annet at han fant den nåværende kjæresten sin på ex.phil kullet for to år siden her nede. Hun er 21 og Arne er 42 i år. He he.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dykkerlappen

Da vi kom til Bali fikk vi vite at senteret har en avtale med et dykkerfirma som heter Sea Lovers." De tilbød et intensivt 5-dagers kurs som ga tittelen PADI Open Water Diver til den nette sum av 250 dollar. Jeg var litt skeptisk med en gang men så kom de til hotellet og vi fikk prøve utstyret i bassenget. Valget ble enkelt.
Vi begynte opplæringen på mandagen med et fire timers kurs i et skikkelig skabbete lokale i utkanten av Kuta. Det var her vi ble kjent med Jerome Perrussell. Jerome er en macho rover, erke-franskmann, helsefreak og notorisk sjarmør. Jeg og Kristian digget han med en gang, mens jentene la han for hat. Hmmm.
Undervisningen bestod hovedsaklig av aa se paa video og hore Jerome prate fransk med engelsk aksent om pressure og positif bouancy.

Fotball

Vi har en fire-fem jenter fra Nord-Norge som er svært seriøse i fotball og de har greid å stable sammen en fotballkamp mot et lokalt 6.? divisjonslag. Jeg gadd ikke og å være med å spille da prestasjonspresset var noe over hva jeg er komfortabel med. Men Kristian var derimot klar som et egg. Så jeg ble med for å ta bilder og se på duskedamene.

Det hele gikk som det nesten måtte. Vi ble slått ned i støvlene av noen råe og utrolig kjappe balinesere. 4-1 og all ære til dem. Jaja, jeg fikk i hvert fall fem fine bilder.

Ogoh-Ogoh & Nyepi

På Bali opererer de lokale med tre tids- kalendere; den europeiske, den islamske og en egen bali-kalender som svært få skjønner noe av. Hvert år feirer balineserne inngangen til et nytt år med en heidundrane fest sammen med alle de onde åndene som bor på øya, og dagen derpå er alle fullstendig i ro. Omtrent sånn som hjemme.

Det vi fikk vite var at prestene hadde funnet ut at helgen 24-25 var en god helg og feire Ogoh-Ogoh (lørdag) og Nyepi (søndag) på. Den første indikasjonen vi så på at noe var på gang var i midten av februar. Da drev en haug med tenåringsgutter å flettet kurvpinner rundt et treskjelett som så ut til å bli en gigantisk høne. Det ble figurene altså ikke. Jeg må si meg målløs over kreativiteten som etter hvert manifesterte seg i utrolig forseggjorte og forskjellige onde ånder.
Etter to måneder med utallige møter med taksisjåfører som sier yeahyeahyeah uansett om de vet hvor vi skal eller ikke og kelnere som later som de forstår hva vi bestiller uten å ha skjønt et kvidder kom dette litt som julekvelden på kjerringa på meg. Jeg ble veldig spent på hvordan paraden skulle ta form etter alt for mange kjedelige borgertog i Kristiansand.

Cockfight-delight

- Folk veddet etter målestokken med ganske store beløp. Månedslønningene (180 kr/200.000 rp) fløy frem og tilbake mellom folka i et tilsynelatende kaos. Sannsyneligvis er det noen familier som vil merke sulten godt i et par uker. 
Foto: Osmund Stray
- Folk veddet etter målestokken med ganske store beløp. Månedslønningene (180 kr/200.000 rp) fløy frem og tilbake mellom folka i et tilsynelatende kaos. Sannsyneligvis er det noen familier som vil merke sulten godt i et par uker.
Foto: Osmund Stray Vis mer

En ting som er helt latterlig irriterende på Bali er alle fjærkreene som dasser rundt over alt. Spesielt hanene. De har ikke sånne hyggelige Kellog's Cornflakes haner som galer et hyggelig kykkelii-godmorgenallesammen-kyyy! når solen står opp. Nei da. De forbanna hanene galer og kakler med rustne fylleskrik i et sett fra kl. tre om morgenen til langt utpå dagen. Øøøøkgøøøhgøh-bakbakbak! (skrik det med skjærende stemme så har du en liten anelse om hvordan det høres ut)

Så det var med stor glede at vi snublet over en hanekamp ikke så langt fra der vi går på skole. Endelig skulle vi får se noen av disse elendige krekene lide. Muahahah!
Kampene er egentlig ulovlige, men som med alt annet her på Bali så er ikke politiet veldig interessert bare de får noen ruhpias. For eksempel tar polisen deg for å kjøre uten førerkort så må du betale en heftig bestikkelse.

Først så viser de frem hanene til publikum og får odds av en speaker. Plutselig begynner alle og rope Salam Salam Salam skikkelig fort og veive med den ene hånden, mens eierne av hanene lugger dem i halsfjærene for å hisse dem opp. Så braker det løs. Begge hanene har en sylskarpt ti cm langt knivblad bundet til venstre fot. Det gjør at de ser ut som wrestlere som tar hoppspark på hverandre. Synd for oss, men kanskje greit for kamphanene at en kamp sjelden varer mer enn ett minutt. Denne kampen her ble avgjort kjapt når den røde hanen splittet opp buken på den sorte med et velplassert hoppspark.

Vi ble stående å se på et par kamper og spurte om vi kunne være med å vedde. Det kunne vi absolutt, men vi fikk ikke lov til å få noen penger hvis vi vant. Argh. For de veddet, etter målestokken, med ganske store beløp. Månedslønningene (180 kr/200.000 rp) fløy frem og tilbake mellom folka i et tilsynelatende kaos. Sannsynligvis er det noen familier som vil merke sulten godt i et par uker.

Epilog

POSTKORT FRA BALI: - Her er det godt å være.
Foto: Osmund Stray
POSTKORT FRA BALI: - Her er det godt å være.
Foto: Osmund Stray Vis mer

Et døgn tar det å reise fra Bali til Kristiansand. Det går fortere enn du tror å komme hjem. På Bali ble dagene etter hvert til hverdager med vante rutiner. Ikke som en ferie hvor det skjer noe hver dag. Jeg ble på mange måter vant til forholdene. Alt er så helt utrolig forskjellig fra hjemme. Alle smiler, ting går sakte, varmen er intens, bebyggelsen er tett og alt er stappet: balineser, turister, hunder, høner, søppel, og vegetasjon over alt. Så kom jeg endelig hjem. Til ordnede forhold og god plass over alt. Jeg tror uorden, eller kanskje kaotisk, summerer opp balinesiske forhold ganske godt. Alt er litt mer primært. Litt mer rufsete. Jeg likte det godt selv om det er mer krevende og leve med mindre regler.

På Osmunds Strays hjemmeside kan du les mer om Bali.

Tilbake til ukens vinnere i DinSide Reises sommerkonkurranse