Alle 309 om bord reddet livet da Air France flyet brant opp i Toronto. <i>Foto: John Normile/Getty Images</i> Foto: John Normile/Getty Images
Alle 309 om bord reddet livet da Air France flyet brant opp i Toronto. Foto: John Normile/Getty Images Foto: John Normile/Getty ImagesVis mer

Er det farlig å fly?

I løpet av de siste ukene har det vært to alvorlige flyulykker. Hvor sikkert er det egentlig å fly?

Tirsdag 2. august skled et Air France fly av rullebanen etter en landing i dårlig vær på flyplassen i Toronto. På grunn av handlekraftig flypersonale klarte alle de 309 menneskene ombord å redde seg ut før flyet brant opp. Like bra gikk det ikke fem dager senere, da et tunisisk fly på vei fra Italia til Tunisia styrtet i havet. 13 mennesker omkom, 19 overlevde.

Alle forteller oss at det er større sjanse for at vi havner i en bilulykke enn i en flyulykke. Og det stemmer nok. Men likevel er mange litt nervøse når de setter seg på flyet. Kanskje er det fordi det egentlig er helt unaturlig for oss mennesker å befinne oss flere tusen fot over bakken. Kanskje er det fordi vi ikke har kontroll over situasjonen - våre liv er lagt i flykapteinens hender.

Hvor trygt er det å fly? Når er det størst sjanse for at det skjer en ulykke? Er det noen flytyper som er oftere utsatt for en ulykke enn andre? Hvilke flyselskap er tryggest?

Her er fakta:

  • 25.237 mennesker har mistet livet i passasjerflyulykker i tidsrommet 1959 til 2004.
  • av disse døde 5.550 personer i flyulykker fra 1995 til 2004.
  • Farligere før

    Det har blitt betraktelig tryggere å fly de siste 40 årene. På begynnelsen av 60-tallet var antall ulykker for kommersielle flyvninger (passasjer, charter, frakt, flydemonstrasjoner etc) per én million avganger oppe i over 50. I 2004 var tallet nede i rundt to ulykker per én million avganger.

    Merk at denne statistikken omhandler ulykker der resultatet har vært hull loss, tap av flyet, det vil si at ulykken har vært så alvorlig at flyet ikke har kunnet repareres, eller rett og slett at flyet aldri har kommet til rette. Det behøver ikke bety at liv har gått tapt, selv om det er sannsynlig. (At alle passasjerene på Air France flyet som styrtet i Toronto overlevde, er nesten et mirakel. Flyet ble totalvrak, altså vil ulykken registreres i kategorien hull loss.)

    Men er det noen flytyper som har vært flere ganger involvert i flyulykker en andre? Ifølge statistikken har flytypen Boeing 707/720 vært en av de mest utsatte. Fra 1959 til 2004 har antall alvorlige ulykker per én million avganger for denne flytypen vært 7,38. Flytypen Boeing DC-8 kommer på plassen bak, med en rate på 6,08. Deretter kommer flytypen FOKKER F-28 med en rate på 5,8. McDonnell Douglas MD-11 har en rate på 3,45. Ingen av disse flyene er lenger i produksjon. MD-11 brukes nok fortsatt av enkelte flyselskaper, da produksjonen stanset så sent som i 2001. Merk at disse tallene er hentet fra en oversikten bare viser ulykkeshyppigheten for de vanligste kommersielle flytypene som veier over 27 tonn.

    Take-off, landing og menneskelig svikt

    De fleste ulykker de siste ti årene har skjedd under take-off og første del av klatringen, eller under siste nedstigning og landing. 29 prosent skjedde under take-off og klatring, 60 prosent under nedstigning og landing. I samme periode var menneskelig svikt årsaken til 56 prosent av ulykkene, mens tekniske feil var årsaken i 17 prosent av tilfellene. Været var skyld i 13 prosent av ulykkene.

    Hittil i år har 404 personer dødd i flyulykker, ifølge Aviation Safety Network. Da er også ulykker med småfly og transportfly inkludert. Den største ulykken skjedde i februar, da 104 mennesker omkom da et Boeing 737-242 fly kræsjet inn i en fjellkjede nord i Afghanistan under en snøstorm. I løpet av 2004 mistet "bare" 425 mennesker livet, i til sammen 26 flyulykker.

    Redd for å fly?

    Har du blitt redd for å fly, etter den siste tidens ulykker? (Avsluttet)
    Nei(58%) 686
    Ja(36%) 418
    Vet ikke(6%) 73
    Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


    Farligere med småfly

    Generelt er det flere ulykker med private småfly enn med passasjerflyene. Det bekrefter også fungerende direktør i Havarikommisjonen, Grete Myhre.

    - De fleste ulykker skyldes menneskelig svikt, og derfor er det flere ulykker med private småfly, fordi da er piloten kanskje ikke så erfaren, sier hun.

    I sin rapport "Flysikkerhet i norsk uftfart", skriver Havarikommisjonen at flysikkerheten i vestlige land er svært høy. Og statistikken over ulykker viser at det ofte er flyselskaper fra andre kontinent som opplever ulykker.

    Styr unna ukjente flyselskap

    - Det er visse flyselskaper jeg ikke ville fløyet med, sier Myhre.

    - Hvilke da?

    - En del afrikanske, for eksempel. Jeg ville gått for flyselskap som er kjente, og gjerne de som har samarbeid med vestlige flyselskap. Da vil de ha samme strenge sikkerhets- og treningsprogram som vi har i Vesten.

    Myhre mener det ikke er noen vits i å sitte og bekymre seg for hvilken flytype man flyr med.

    - Går det galt, er det som regel på grunn av menneskelig svikt, sier hun.

    - Så det viktigste er å ha en erfaren flykaptein?

    - Ja, og store selskap har penger å legge i treningen. Det første som kuttes hvis et flyselskap går dårlig, er nettopp dette. I Toronto overlevde alle, takket være godt evakueringsprogram, og dyktig personell.

    - Uten at det er helt sikkert, tyder ting på at flyet som styrtet på vei fra Italia til Tunisia hadde glemt å fylle bensin, fortsetter Myhre. Det er jo en menneskelig svikt.

    - Er det flyselskapets, eller flyplassen i Italia som har ansvaret for det?

    - Det er flyselskapets ansvar, forteller Myhre.

    Trygg i Vesten

    Grete Myhre har dette rådet å gi til dem som har blitt litt bekymret for å fly etter disse flyulykkene:

    - Du er trygg hvis du flyr med vestlige flyselskap. Hvis det hadde vært like trygt å kjøre bil som å fly, da hadde vi alle hatt gode dager.

    Om statistikken

    Å beregne antall flyulykker per én million avganger er ifølge ekspertene den beste måten å finne riktige tall. Det gir ikke riktig bilde å beregne ut fra timer i lufta. Det er fordi de fleste ulykker skjer under take-off og landing, og fordi sikkerhetsreglene for flyenes tekniske stand generelt er så strenge, at flyets alder heller ikke har noe å si. Imidlertid var ikke disse kravene så strenge for 40 år siden, så statistikken over de mest utsatte flytypene gir ikke et 100 prosent riktig bilde. (Man bør merke seg at visse mindre anerkjente flyselskaper kanskje ikke er så nøye med å vedlikeholde flyene og ha en ny flypark.)

    Kilder til statistikken:
    Rapporten Statistical Summary of Commercial Jet Airplane Accidents fra 2004, laget på oppdrag av flyprodusenten Boeing, og Aviation Safety Network (ASN), en uavhengig organisasjon som presenterer informasjon om flyulykker og andre sikkerhetsrelaterte tema. ASN henter sin informasjon fra offisielle kilder som flymyndigheter og flysikkerhetskomiteer i forskjellige land.

    Eksterne lenker:
    Aviation Safety Network
    Boeings ulykkesrapport 1959-2004

    Mer om flytransport fra DinSide finner du her.

    Takk til leser Leif Hansen for tips.