En natt på krøtterklasse

Så var det klart; fantasier om oppgradering til businessklasse ble hardt og brutalt avvist som urealistiske drømmer, og vi var henvist til elleve timer på nest bakerste rad. Krøtterklassen ...

Å sove på nest bakerste rad ... Undertegnede greide å få noen timers urolig søvn, men senga er å foretrekke!
Å sove på nest bakerste rad ... Undertegnede greide å få noen timers urolig søvn, men senga er å foretrekke! Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å oppleve nye steder er selvsagt noe aldeles vidunderlig. Bare så synd at våre besøk på drømmereisemålene alltid begynner og slutter med x antall trange timer på overfylte fly. Ja, vi er så ærlige å si at disse timene forringer hele opplevelsen. Våre venner på drøye 150 centimeter over havet forstår ikke dette, men med trange seter og fulle rader sliter selv vårt moderat utstrakte legeme på 174 centimeter med å finne tilstrekkelig hvile over mange ristende timer i luften. Lukter du på tometeren har du vår fulle flyskrekksympati ...

Vi har akkurat returnert fra to ganger elleve timer mellom Amsterdam og Sør-Afrika, og innrømmer at det vil ta noen uker før opplevelsen er fortrengt i den grad at vi igjen ser frem til neste langtur med fly.

Velkommen om bord

For den som betaler nok venter det ved ombordstigning et strålende smil fra flyverten og en kjapp liten sving inn til høyre der romslige seter med fotstøtter og bekvem avstand til sidemannen gjør sitt til å berge reisegleden. Den som gambler på turistklasse men likevel trekker vinnerloddet, kan kanskje også glede seg over oppgradering til business. Like bak følger heldiggrisene som har smurt fru Fortuna så godt at de sikrer seg en hel fireseter alene et sted i den røslige flykroppen.

For oss mindre heldige, betyr nummer og bokstaver på boardingkortet at vi har sikret oss røslige naboer på alle kanter, og sitteplass midt inne i den midterste raden, bakerst i flyet. Eller enda verre, vindusplass; unnskyld-unnskyld-setet som mange kaller det. Et sete som vi på nattflygning ikke har mye glede av: Utsikten forsvinner fort i manglende dagslys, og på utsiden gjør kulden fra 35.000 fot sitt beste for å holde vår overtrøtte kropp så frossen at vi ikke får mange øyeblikkenes hvile. Så snart vi skulle slumpe til å lene oss mot flykroppens vegger, trenger iskulden seg inn i trøtte lemmer, og vi vil aldri kunne gjette at vi egentlig befinner oss over heteste Afrika.

Naboskap

Fly

Syns du normale flyseter er for trange? (Avsluttet)
Ja, helt klart(87%) 1774
Nei, det går greit(12%) 236
Vet ikke, flyr ikke så mye(1%) 28
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.



Godt naboskap er første bud som bør praktiseres om bord i en velfylt jumbojet om reiseglede og humør skal beholdes hele veien frem. Dessverre er det mange av våre medpassasjerer som ikke har skjønt dette. Vår toleranse overfor krapylet i setet foran daler betraktelig i det vi får vedkommendes seterygg i fanget under middagen. Høflige oppfordringer om å ta en smule mellompassasjerlige hensyn møtes med øredøvende ignoranse, og etter at middagsporsjonens sparsommelige forsyninger av saus under et rykk av turbulens bestemmer seg for å dekorere den samme seteryggen, avgjør vi at eneste medisin er å parkere våre spisse kne godt inn setet foran og dermed like inn i idiotens ryggtavle. Grunnlaget for en hyggelig reise er lagt ...


Skroll ned for mer.

Kroppslige behov

Etter middag er det klart for kampen om toalettene. Den heldige med plass ved nødutgang kan glede seg over selskapet av stadig voksende køer med trengende medpassasjerer, mens enhver med plass ved midtgangen stadig må slite legemet ut av setets klamme favntak for å slippe frem halvkontinente fruer og prostatasprengte herrer fra lenger inn på raden. Dansen rundt toalettene fortsetter helt til lysene i kabinen dimmes for å fremkalle søvnbehov hos den oppspilte sardinmassen av passasjerer inne i flyboksen. Roen senker seg, og man lengter etter søvnens befriende timeslukereffekt. Akk ...

Setet ved nødutgangen gir plass til beina, men ingen hjelp til å holde en trøtt kropp på plass i et alt for lite sete. Dessuten har du konstant selskap av tissetrengte medreisende.
Setet ved nødutgangen gir plass til beina, men ingen hjelp til å holde en trøtt kropp på plass i et alt for lite sete. Dessuten har du konstant selskap av tissetrengte medreisende. Vis mer


God (?) natt

Bevæpnet med hodepute, pledd, tykke sokker og luftpute rundt nakken håper vi på noen timers nødvendig hvile. De erfarne satser også på øreplugger, øyemaske og i ytterste konsekvens en nattapille fra nærmeste apotek. Det er sengetid, og på hjemlige madrasser ville vi drømt om palmestrender og luksussuiter på denne tiden av døgnet. Men ikke her. Naboen har nemlig med ett funnet det for godt å ta av seg skoene som har sittet støpt på beina siden avgang fra heimen for et halvt døgn siden. Avdukingen av inneklemte undersåtter medfører en påtrengende odør som krafser i nesegangene og skviser ut sorgens tårer i øyekroken. Det tar sin tid før den tynne kabinluften greier å sluke de mest kraftige duftutslagene, og vi igjen kan prøve å ta opp jakten på Jon Blund. Vår eneste trøst er at kraftig turbulens kombinert med vibrasjoner og støy fra flymotorene overdøver sidemannens helhjertede forsøk på å sette desibelrekord i snorking.

Horisontale fantasier

Etter noen timer i setet melder maurene seg på. Kroppen nekter å innfinne seg med våre krampaktige krumspring i jakten på en levelig stilling. Det kribler, prikker og stikker over alt, og våre forsøk på å sove slukes i kroppslig ubehag. Urolige mareritt erstattes av dagdrømmerier om den vidunderlige Horisontalen. Ingenting synes like forlokkende som å flate helt ut. Vi misunner vår fremfusende medpassasjer som har sikret seg gulvplassen ved nødutgangen. Han har gjort det vi andre ikke torde, og okkuperer nå en av kabinens svært få ledige horisontale flater. Ah - det ser overmåte fristende ut. Hardt gulv, støvete teppe og faren for å få en sjanglende medpassasjerers nykvessede stillettheler plantet i skinka til tross: Ingen soveplass synes i øyeblikket like forlokkende. Vi banner for oss selv, og forpinner oss på å være lurere neste gang. Om vi ikke bare blir værende på reisemålet da ...

Etterdønninger

Jada, vi har notert oss at alt ubehag er raskt fortrengt i ekstasen over å oppleve et nytt land langt hjemmefra. Og neida, selvsagt lot vi oss ikke skremme fra å benytte den reserverte plass også på hjemturen. Men vi mener det - det blir en stund til neste gang.

  • Har du hatt noen skrekkelige flyopplevelser? Del din historie med oss: reiseinfo@dinside.no.

  • Hval i båten og lynnedslag i tunga - les utrolige feriehistorier fra hele verden.

    Underholdning på DinSide Reise:

    pixel
  • Test deg selv - bevis hva du kan
  • Moro på tur - reisehumor
  • Reiseguiden og Skiguiden – les hva andre syns om dine reisemål