En fetisjists vinterdrøm

PÅ SKRÅ: Nordmarka, termos og skistøvler? Glem det! Gi meg slavestropper og stilletthæler. Nå!

Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles
Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KOMMENTAR: Da den britiske og lett ondskapsfulle stjernespaltisten Julie Burchill på nittitallet fikk æren av å drive en slags djevelens svar på en Klara-Klok-spalte i britiske ELLE, fikk hun følgende brev: ”…kjæresten min har gjort det slutt og jeg har spist nesten to kilo sjokolade. Hvordan kan jeg slutte å gråte…”

- That’s why they invented Harvey Nichols, darling, svarte Burchill.

Harvey Nichols vet alt om hvordan trøste en pike. Selv har jeg angst for issvullene utenfor døra mi, og jeg er overbevist om at Burchills resept vil være riktig, også for meg. Så jeg drømmer meg vekk; vekk fra skiføret som ligger politisk korrekt og gørrkjedelig i marka og til steder som vet å få en pike til å fryde seg. Barcelona, for eksempel. Langs Ramblas de Catalunya ligger det små dropsforretninger; her finnes loafers fra Tod’s og sko med fløyelsstropper fra Yves Saint Laurent. Helt øverst, i parallellgaten, ligger Carolina Herrera som selger verdens vakreste sommersandaler, ikke en sandal koster under 500 euro. Alle vi som har vært nødt til å ferdes langs denne avenyen har forsøkt med skylapper og alle har vi funnet ut at det ikke hjelper. I Bogotá, i høsten som gikk, vinket et par brune støvletter til meg – jeg har ennå ikke glemt dem – i en liten forretning i en travel sentrumsgate. De hadde snøring i skaftet og 15 centimeter hæl; en høyde som kan sende en pike lukt til helvete på norsk glattis. I New York har Jimmy Choo, gud være med ham, filialer for fruentimmere som er mer glad i en Daiquiri enn i solveggsappelsin. Og godt er det: Det er sørgelig å ha kjærlighetssorg eller angst for å begi seg ut på vinterglatta uten å vite at man har remediene som kurerer den slags gruff: Flybilletter til byer hvor en bruker slavestropper fremfor rottefella-bindinger. Det er aldri så galt at det ikke kan løses med billett og et par sko.

La oss bytte bort skistøvler og Nordmarka mot cocktails og riktige sko i vinter.
La oss bytte bort skistøvler og Nordmarka mot cocktails og riktige sko i vinter. Vis mer


Rollefiguren Carrie Bradshaw i Sex og singelliv kan sine sko. Flere av skoscenene fra serien er legendariske. Da Carrie fikk besøke rekvisittlageret til Vogue kom hun over et par Mary-Janes - sko med vriststropp - fra sjefen for de aller høyeste hælene, skodesigneren Manolo Blahnik.

- Oh, my God, jeg trodde ikke en gang de eksisterte, hvinte Carrie entusiastisk over skoene som var for små. – Men det gjør ikke noe at de er for små.

Men for smått, for høyt, for stramt har alltid vært underordnet. Sko skal stramme. Og løfte deg til himmels. Det var som selgeren i den vesle outrerte skoforretningen sa:

- Men, darling, hvis du skal rekke opp til himmelen trenger du hæler.

Og, gode gud, til helvete med ortopeder som ikke vet en pikes beste. Platåsko får deg til å velte og brekke armer og bein, sier de. Stiletthæler ødelegger tærne, knærne eller var det hoftene?

- Fotsopp får du også, grynter legene.

Men man bør gjøre som legene gjør i visse tilfeller: Vurdere effekten opp mot bieffekten. Sko er bedre enn lykkepiller; bivirkningene motvirkes med få reseptfrie produkter. Dryss på fotpudder, og sett i gang og øv. Ti minutter første dag blir raskt til ti timer etter ti dagers trening. Men det er ikke bare legene som har fysjet seg over det djevelsk ufornuftige fottøyet. Her og der har en hørt en medsøster hatt ett og annet å si når det kommer til stilletthæler og paljettbestrødde ankelstropper:

- Skoene er laget for at kvinner ikke skal kunne bevege seg fritt og uhemmet, for å få henne til å forandre sin naturlige kroppsholdning, har omkvedet vært.

- Nu vel, tenker Gucci- og Blahnik-entusiastene. – Når man har råd til å kjøpe sko til 5.000 kroner har man da vel også råd til å dra hvor pokker en vil. Hasta la vista, gi meg en billett til Himalaya. Eller Harvey Nichols. Og for dem som ikke vet det: Hælene var forbeholdt herrene i de riktig gamle dager, så de kan strengt tatt sees på som en del av emansiperingen.

Og som alle jenter med eget kredittkort vet: Askepott som bare hadde ett par sko og som dro lydig hjem klokken da klokken slo tolv, fikk bare en prins. De ekte prinsessene som vakler opp trappen - med glitrende sko i hånden - klokken halv seks om morgenen, smiler lurt, for hun var virkelig ballets mest populære pike.

Gi meg en billett til skoene. Nå!

Mer:
På dass i Kina
Født med plaskort i hendene
Ta tilbake all-inclusiven
Små terrorister på tur
Min store, herlige imaginære familie
Postkort fra ferieparadiset
Ola Dunk på høye hæler
Ekstra inntjening i turistnæringa
Lureri og jåleri
Den aller siste sovjetstaten
Sommeren angriper
Krigen i døren
Ferien: et gjør-det-selv-helvete
Enden nær for synd, sigg og gin tonic
Kort, kortere, miniskjørt
Fra macho til metroseksuell
Kjærlighet og geriljakrig
Fiesta med forviklinger
Rumpespesial
Storbystrategi
Gid jeg var homo
Du skal ikke sove bort natta
Amor, utroskap og mat
Nordmenn - verdens minst høflige folk?
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby
Dødelig kjedelige fossefall