En backpackers guide til verden

Cecilie Løberg

Det er ikke noe nytt fenomen, men det blir stadig mer omfattende: Flere og flere unge bruker alt fra noen uker til flere år på utforske verden. Hva gjør de? Hva skjer egentlig der ute? Hva er egentlig en »backpacker»?

Det begynner å bli en stund siden det store var å reise til Kanariøyene. Det har vært en gradvis overgang fra da det var kult å møte naboen sin på Playa del Ingles til i dag, når man møter fetteren til naboen sin i Sydney. Kanariøyene var åttiårenes reisemål, hvor det viktigste var å komme brun hjem og shoppe tax-free. I nittiårene har en forsåvidt ikke så ny trend blitt mer trendy ved at flere og flere henger seg på - istedet for å bruke en måned på interrail når man er sytten, bruker man en tid etter videregående på å slappe av, «finne seg selv», reise til steder man ikke hadde hørt om da man sist var med familien til Mallorca. Det er viktig å komme seg lengst mulig bort, møte nye, kule venner og utvide sin horisont ved å røyke marihuana i India, hoppe strikkhopp på New Zealand og lære spansk i Guatemala.

Hvor mange har hørt om Thamel, Khao San Road, Cusco eller King`s Cross (ikke London!)?
Har man vært backpacker er dette de første navnene man lærer seg. Thamel er en bydel i Kathmandu, Nepal, der alle «hostels», reisebyråer, restauranter, internettkafeer og barer er samlet. Khao San Road er en lang gate i Bangkok med samme innhold, Cusco er den gamle inka-hovedstaden i Peru hvor the Inca Trail til Machu Picchu starter. King`s Cross ligger i Sydney. Felles for disse stedene er at alle backpackere alltid finner dem og samles her, fordi det er billigst, og man har alt man trenger på samme sted. Alle større byer har enten en gate eller en del av byen som er forbausende like enten man befinner seg i Afrika, Asia eller Sør-Amerika.

Så hvor er det mest populært å dra? Det er noen hovedløyper, Australia og Asia i kombinasjon er populært, det samme med Sør-Amerika og deler av Afrika. På en «jorden-rundt-tur» er det vanlig å begynne i Bangkok eller Cape Town, og så reise via Australia til enten Fiji eller Hawaii, så innom til Sør - eller Nord - Amerika før man kommer hjem.

Før man drar er det mange timer som tilbringes over kartet, med hauger av reisehåndbøker og på Internett. Det er masse informasjon tilgjengelig, men det beste er egentlig å planlegge minst mulig på forhånd, og så bestemme seg underveis hvor man ønsker å dra og hvor lenge man vil være der. De beste tipsene får du fra folk du møter på veien.

De nestbeste tipsene finner du i «Lonely Planet» - bøkene. Lonely Planet er et australsk forlag som utgir reisehåndbøker som dekker praktisk talt hele verden (ja - de har en for Antarktis også), og som er beregnet på ryggsekkturister. De er kjempekjedelige å lese før du drar, det er nesten ingen bilder i dem, men de er uunnværlige når du først er ute i verden. De har detaljerte beskrivelser av alle steder det er verdt å besøke, (og noen til), de forteller deg hvordan du kommer deg dit, hvor og hva du bør spise, hva som lønner seg å kjøpe, og hvor du bør overnatte. De har også fyldige kapitler med bakgrunnstoff med historie, kultur, en liten parlør og samfunnsforhold. Det er et minus med LP, og det er at alle har den. Det betyr igjen at alle havner på de samme stedene, og hotellet som er nevnt først blir først fullt. Det er mange historier om fortvilte hotelleiere som enten ikke er nevnt, eller som ikke er anbefalt.

Som backpacker opplever man ting på en helt annen måte enn »vanlige» turister. Det gir en mye mer tilfredsstillende følelse å se Machu Picchu i Peru hvis man har gått tre dager opp og ned av fjell på vei dit enn å bli kjørt med buss sammen med amerikanske turister ! Man lærer hva strekninger er, når man tar buss de 100 milene fra Sydney til Brisbane istedenfor å fly.

Man møter også mennesker fra alle deler av verden, men flest israelere. De er helt rå på å reise og ikke veldig populære. Alle er tre år eller mer i militæret, etter det jobber de et halvt år og reiser. De reiser da sammen i store grupper og er høyrøstet og uhøflige, og flere reisebyråer og hoteller vil ikke ta imot dem, det finnes også en del som har spesialisert seg på israelere. Tyskere skiller seg også ut, de er brautende og eier hele verden, som noen amerikanere. Dansker finnes det mange av i India og Nepal, svensker finnes overalt…Nordmenn er det ikke så mange av, men det er (nesten) alltid populært å møte noen. Og det er noen samtaleemner som alltid går igjen. I høst, for eksempel, var det valutakurser og historier om hvor mye den og den hadde tapt på å veksle da og da. Ellers diskuterte man alltid Clintons siste bedrifter. En kveld i Kathmandu spiste vi middag med et amerikansk ektepar som ble sjokkerte over oss frigjorte nordmenn som mente at Lewinskyaffæren kanskje hadde begynt å ta noe av.

Ellers blir man kjent veldig fort, alle deler av sine erfaringer når det gjelder utflukter og priser, restauranter, hoteller, hva slags mat kan man ikke spise etc. Det er utrolig hvor lett man kan begynne å diskutere sitt siste toalettbesøk med vilt fremmede ! Det spesielle med backpacker-kulturen er at man har som utgangspunkt at man kjenner hverandre, man skiller seg ut der man er og det er lett å kjenne hverandre igjen. Siden alle gjør det samme alle stedene de er, er det lett å sette seg i andres situasjon.

En ny ting innenfor backpackerkulturen er internett. For bare et par år siden fantes det ikke, nå er det flere internettkafeer i enhver liten søramerikansk by, og alle backpackere har en gratis emailadresse man kan få på Internett. Det er ikke lenger prestisje i å motta brev poste restante, det er om å gjøre å motta flest email.


Ting som kjennetegner en backpacker:


-ryggsekk
-lommekniv
-Lonely Planet
-etniske regalier
-kamera
-dopapir

Ting som viser at man er vanlig turist:

- koffert
- mobiltelefon
- olabukser
- sminke
- videokamera

Ting man ikke sier når man er backpacker:

· hvor mye kostet den sa du? Førti rupi? OK.
· det er vel bad på rommet/rengjøres rommet hver dag?
· det er jo ikke dopapir her !!!!
· håper det er soveplasser på toget.
· men han sa at det var en spesiell pris, bare for meg !
· få låne hårføneren din.

Tips til fremtidige backpackere:

· ha med deg dopapir overalt.
· kjøp den aktuelle LP, og gjerne en av annet merke for sammenligningens skyld.
· du bør ha med deg: lommekniv, saronger, halstørklær, små plastposer, medisiner, sprøytespisser, kondomer (p-piller holder ikke !!), små poser med vaskepulver, dagbok, penner, sysaker, VISA-kort og reiseforsikring.
· Bestill reisen din hos Kilroy.
· Ellers lærer man det meste etterhvert, og det er litt av vitsen med å være backpacker, du skal finne løsningene selv, da blir opplevelsene mest mulig dine !