Inga Holst<br />
<br />
Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk
Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline BrubækVis mer

Du får som fortjent!

Forakten er i balanse. Du trekker likegyldig på skulderen overfor uteliggeren. Han trekker på skuldrende etter å ha ranet deg.

Den ukjente mannen ignorerer skiltet med påskriften Ingen gjennomgang. I det jeg låser opp døren, smetter den smale, mørke skikkelsen inn.

- Venninna mi i tredje skal klippe håret mitt, sier fyren.

- Som om du har venninner her, tenker jeg, med et snev av spontan nervøs forakt.

Prydbuskene står sirlig på rekke rundt boligkomplekset. En søramerikansk pike polerer jevnlig dørknottene. Sola skinner strålende på utsiktsbalkongene.

Fyren smetter inn i heisen. Midt mellom andre og tredje legger han hånden over munnen min:

- Jeg dreper deg!

Du har sett dem før.

På metrovognen mens du sitter bøyd over bykartet eller kikker likegyldig ut vinduet: - Jeg er en stakkars rumensk sigøynerpike. To barn, har jeg. Vær så snill, kjøp en avis av meg, slik at jeg får kjøpt melk til barna mine, tigger hun med aksent av ukjent opprinnelse.

Pukkelryggen på hjørnet som på en plakat proklamerer sin elendighet: ”Jeg er morløs og arbeidsufør. Vær så snill å hjelp i Guds navn.

Illustrasjonsfoto Vis mer


Eller den tannløse heroinisten med gapende sår som kløende ber om en tier, en euro, en dollar til kaffe, mat, dop eller til en billett.

Alle de som eksponerer sin elendighet, sin sårbarhet, for medynk verdt en tier. I det vi passerer dem – på gaten i Madrid, New York eller Oslo – later vi som de ikke eksisterer. Grøsser. På en dårlig dag ber vi dem stikke et annet sted: Skaff deg en jobb! La meg i fred!

Jeg går ut av heisen noen etasjer over. Lommeboka forsvant ut heisøra i tredje etasje.

Hvorfor ikke ta bare snike til seg lommeboka mi mens jeg handler aviser eller mens jeg er uoppmerksom? Hederlige tjuver spruter ketchup, avleder oppmerksomheten eller putter hånden sin i veska mens jeg handler vin og kaker i delikatesseforretningen; ingen trusler, ingen skader, bare tapte kontanter. Hvorfor kaste seg over meg, full av forakt, mens jeg er sårbar, alene og ute av stand til å forsvare meg?

Men på gaten er forakten er gjensidig. Balansert. Hvem orker å menge seg med en forpint stoffmisbruker? Hvem pokker bryr seg om nervene til et vettskremt fruentimmer på ferietur?

Flere betraktninger:
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby