De store severdighetenes land

Et besøk i Kina blir naturligvis preget av landets store og berømte severdigheter.Tekst og bilde: Kristin M. Bjerkeland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du kan med fordel vie mye tid til de store severdighetene når du besøker Kina. Og da tenker vi ikke bare på den Kinesiske Mur (som absolutt er et ”must”). Ved nærmere ettersyn (og litt smugtitting i reiseguiden) åpenbarer det seg nemlig et hav av interessante byggverk, museer, kunst- og kulturskatter som er verdt å få med seg. Og det er slett ikke umulig å rekke over en del – selv om det er vanskelig å yte landet rettferdighet ved å sette av en måned, slik vi gjorde. Likevel – bedre med en måned enn ingen måned.

Lettest i Beijing

En liten del av den enorme Himmelske freds plass, foran inngangen til den Forbudte by. Foto: Kristin M. Bjerkeland
En liten del av den enorme Himmelske freds plass, foran inngangen til den Forbudte by. Foto: Kristin M. Bjerkeland Vis mer

Beijing er et greit og opplagt startpunkt. Delvis fordi det forenkler kommunikasjonen videre inn i landet, og delvis fordi flyplassen der er så moderne og tar imot så pass mange utlendinger, at de har tekstet det meste på engelsk. Hvilket gjør livet adskillig enklere – enn så lenge. I tillegg har Beijing svært mye å by på – både av byliv, severdigheter og kultur.

Dersom du ikke har sovet særlig godt under flyturen, og føler deg en smule trøtt ved ankomst til byen, kan det være greit med en litt myk start. For eksempel kan det være stor nok utfordring å finne Den Himmelske Freds Plass med en smule jetlag i kroppen. Og det til tross for at den ligger midt i byen og i midten på alle kart (kart er for øvrig er helt nødvendig, og da helst ett med både vestlig skrift og kinesiske tegn på). Plassen i seg selv er ikke så mye å se på. Noen lykter, heller på bakken og masse mennesker. Men den er veldig stor (det er derfor den kan være litt vanskelig å finne – du skjønner rett og slett ikke at du faktisk er på plassen), og har unektelig et både historisk og tragisk sus over seg. Dessuten leder den direkte til Den Forbudte By.

Keiserboligene

Den Forbudte By har vært kulisse for mange filmer gjennom årene. Og når vi går gjennom den første hallen og ut i det første gårdsrommet, skjønner vi godt hvorfor. Det er som å tre inn i en annen verden – det er så vidt støyen fra gatene utenfor når inn (og det skal litt til…). Husene er rødmalte, med så mange utskjæringer og detaljer at det er vanskelig å skjønne hvordan det har latt seg realisere. Går du videre innover passerer du gjennom nok et hus og ut på et nytt gårdsrom. Og slik fortsetter det. Etter noen timers vandring i labyrinten føles den uendelig. Hvilket den naturligvis ikke er, bare veldig, veldig stor. Og imponerende.

Et annet sted i byen som gir en pekepinn på hvor mektige de kinesiske keiserne må ha vært, er Sommerpalasset. Dette er ikke et bygg, men en diger park med mange hus, templer, stier og innsjøer. Og en del spisesteder og souvenirboder, men disse er neppe autentiske. Sommerpalasset ligger nord i byen, og det tar nær en time å komme dit fra bykjernen (for eksempel Himmelske Freds Plass). Beijing er tross alt ingen småby. Først må vi betale vår vei inn. Utenfor porten står mange selgere som tilbyr vann, kart og andre mindre nyttige saker. Vannet kan prutes på, og er ofte (avhengig av prisen man oppnår) billigere enn inne på Sommerpalass-området. Og et kart er slett ikke dumt. Selve området er vakkert og mystisk, med eksotiske planter og trær, små og store templer og hus med svært forseggjorte og detaljrike utskjæringer. Blir du trøtt i beina (meget sannsynlig), kan en liten båttur på en av innsjøene virke avslappende. Og gjerne en tur til seinere, for du bør sette av en dag til denne utflukten – det er den vel verdt.

Muren

Helt nødvendig, og utrolig overveldende - den kinesiske mur. Her fra "den farligste delen av muren", Simatai. Foto: Kristin M. Bjerkeland
Helt nødvendig, og utrolig overveldende - den kinesiske mur. Her fra "den farligste delen av muren", Simatai. Foto: Kristin M. Bjerkeland Vis mer

Det vil være komplett uforståelig om noen reiser til Beijing uten å ta turen til den Kinesiske Mur. En mulighet mange benytter seg av er å reise med minibuss fra hotellet de bor på sammen med andre turister. Praktisk og sosialt. For å få gjestene til å bli med på hotellets egen tur, reklameres det gjerne med at turen går til ”Simatai – the most dangerous part of the wall”, eller lignende friske slagord. Vi lot oss friste, men var litt usikre på om vi syntes det var komisk eller fryktelig skummelt. Så vi valgte komisk – inntil videre.

Turen fra Beijing tar i overkant av tre timer, og minibussen utmerker seg ikke med strålende komfort, men vi kommer da fram. Straks vi kommer ut av bussen blir vi ”overfalt” av ivrige lokale kremmere. Alt kan fås kjøpt her – t-skjorter, luer, regnfrakker, vann, postkort og alskens krimskrams. De ivrigste selgerne følger gjerne turistene i timesvis oppe på muren. De blir imidlertid fort glemt når man kommer opp og ser utsikten – eventyrlig. Litt dis gjør det hele bare mer magisk. Selv når vi står oppå muren er det vanskelig å forestille seg hvordan det har latt seg gjøre å bygge den med datidens hjelpemidler (mennesker). Imponerende og en smule uvirkelig. Og absolutt verdt turen. Selv om bussreisen tilbake i en full minibuss med trange seter virker dobbelt så lang etter noen timers vandring.

Møte med hæren

Fra Beijing er det enkelt å komme seg til Xian. Togturen tar cirka 15 timer, dvs en god natts søvn pluss noen timer våketid. For å komme seg rundt og ut av selve Xian, kan det være en idé å leie drosje. Det koster godt under en hundrings for en bil med sjåfør en hel dag (avtales på forhånd), og kan vise seg å være et godt alternativ til buss.

Vi kjører omtrent en time ut av byen før vi kommer til bestemmelsesstedet. Først går vi inn i et bygg som ligner et slags museum – med gjenstander i montere og masse guider som belærer grupper av kinesiske turister med like capser. Det blir en rask svipptur. Selv om det er mye interessant der, er vi rastløse og vil videre. Vi går inn i neste bygg. En masse mennesker står foran oss med ryggen til. Vi går bort og ser dem over skuldrene (det har sine fordeler med vestlig høyde innimellom). Og ser rett inn i en kjempeflokk med leiremenn på rundt 1.80. Sirlig oppstilt, og med individuelle trekk i ansikt og hender. Vanvittig.

Over tusen terrakottasoldater er hittil gravd fram. Man antar at det totalt har fantes rundt 8000. De ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1974 av noen bønder som skulle grave en brønn (”nei, det gikk dårlig med brønnen, men vi fant tusenvis av leiremenn i stedet”). Keiser Qin Shi Huang fikk laget dem litt over 200 år f.Kr, for å beskytte graven sin mot krigerske folk fra øst. Tror man. Og siden soldatene ble funnet i gravkammerlignende omgivelser og alle står vendt med ansiktet mot øst, så er det vel slik. Det er for øvrig snakk om samme keiser som begynte på muren. Og da virker det hele langt mer opplagt.

Trenger du praktiske tips for en reise til Kina? Les mer om våre erfaringer her.

Reiselysten

I vår oppdaterte restplassoversikt finner du de siste og billigste reisene fra både store og små charterarrangører. Ta en titt i Din Reiseguide og se hva andre synes om ditt reisemål. Her kan du også legge inn karakterer selv eller skrive et reisebrev.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!