Dag 8-10: Hvor er veien?

Som vanlig regnet det kraftig om natten. Det betyr morsomme kjøreforhold. Fullt så morsomt var det ikke at veien var borte.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Du begynner å ane det verste når det er kø på en vei som nesten ikke har trafikk. Busser og lastebiler sto bom stille ettersom et jordras hadde sperret hele veien.

Det var godt over 40 varmegrader og luftfuktigheten var skyhøy.

Å vente til veien ble ryddet var lite aktuelt, det kunne ta flere dager. Vi måtte derfor bære en og en sykkel over.

Dag 8-10: Hvor er veien?


Selv med hjelp fra villige busspassasjerer ble det et blodslit uten like. Totalt brukte vi nesten tre timer på prosessen.

Det gikk et par flasker BeerLao den kvelden.

Samme vei?

Det var på tide å kjøre tilbake til Thailand. Vi var på forhånd bekymret for at det ville bli kjedelig å kjøre den samme strekningen tilbake. Den frykten var helt ubegrunnet.

På grunn av de elendige veiene og det kraftige regnværet var veiene ugjenkjennelige. Et godt bevis på at det var vanskelige kjøreforhold, var de forlatte lastebilene som lå strødd langs grøftekantene.

Dag 8-10: Hvor er veien?


Etappen tilbake til grensebyen var på 195 km. Det høres ikke så mye ut, men vi satt på syklene i over seks timer. Pausene kom altså i tillegg. Gjørmehullene får ta mye av skylda.

Det eneste som gjensto nå var transportetappen tilbake til Chiang Mai i Thailand.

Det var som å komme tilbake til sivilisasjonen.

I bushen hjelper man hverandre. Denne gangen var det vår tur til å tre støttende til. Foto: Øyvind Paulsen
I bushen hjelper man hverandre. Denne gangen var det vår tur til å tre støttende til. Foto: Øyvind Paulsen Vis mer