Cubareisen: Første dag

Etter ti timer på fly bort fra østlandsk snøslaps er det himmelsk å lande i over 30 varme karibiske grader. Så da tåler man litt venting...

"Welcome to Cuba"! Reklameplakatene lyser mot meg når jeg i halvsvime, etter et 10-timers flytur, prøver å orientere meg på Varaderos internasjonale flyplass. Flyturen tok på, men gikk egentlig mye bedre enn forventet. Premiairs nye A330 gjør flyturen til en behagelig opplevelse. Videoskjermer ved hvert sete, med mange filmer å velge mellom, gjør at tiden går fortere.

Mañana...

Men nå er jeg endelig fremme. Tankene svirrer i hodet. Hvor lang tid kommer jeg til å bruke i passkontrollen? Alle rapporter tilsier at dette skal ta lang tid. Og det stemmer!

Jeg står langt fremme i køen, men ser at betjentene i hver skranke bruker ca. ti minutter på hver person. Jeg regner kjapt på hvor lang tid det vil ta å få over 300 mennesker gjennom kontrollen. Reflekterer litt over det, men slår fort over på mañana-kulturen. Dette vil ta tid og jeg innfinner meg med det. Før jeg kan hente bagasjen, må jeg gjennom en sikkerhets-sjekk. Det gikk greit denne gangen også. Det går en times tid og jeg har fått tak i min etterlengtede koffert. Så er det ny sikkerhets-sjekk, før jeg kan komme ut i frisk, varm natteluft…

50-tallsgleder

Et typisk trekk ved Cuba: Biler fra femtitallet. Vis mer

Allerede utenfor flyplassen får jeg øye på den første Plymouth'en. Har bestandig sett på disse gamle 50-tallsbilene som et av Cubas fremste kjennemerker.
En cubansk bussjåfør forteller at bussturen inn til Havanna vil ta ca. to timer. Jeg er trett! Klokken er 0100, men min biologiske klokke er 0700… Jeg sovner på bussen, men våkner i det vi kommer inn til El Capitolio, en kopi av det hvite hus i Washington. Endelig! Jeg er i Havanna, 7859 kilometer unna et slapsfylt Oslo. Pur lykke!

Falmet kolonipreg

Jeg ser falleferdige hus fra kolonitiden gjennom bussvinduene i det vi suser forbi. Fremme på hotellet går en svært hyggelig resepsjonist grundig gjennom passet mitt enda en gang før jeg får nøkkelen til rommet.

Heisen opp i niende etasje er av gammelt kaliber, men en "statsautorisert" heisfører frakter meg trygt opp gjennom etasjene.. Endelig, der er den! Sengen. Jeg inntar horisontalen og sovner på en-to-tre!

Hilsen Petter

Vonde drømmer?

I en 8736 TARGET="_top">leseravstemning før Petter reiste var resultatet klart: DinSides medarbeider må ta et salsakurs på Cuba... regn med at den utskremte ikke sover alt for godt før denne "prøven" er overstått.

Rapport fra Cuba kommer hver dag fremover, og vil du være med å bestemme hva Petter skal gjøre videre kan du lese 8952 TARGET="_top">her.