Etter Take offs konkurs tok det litt av for familien i denne artikkelen...
Etter Take offs konkurs tok det litt av for familien i denne artikkelen...Vis mer

Artikkel to: Vindsuset etter Take off Travels konkurs

De to ukene Bettine var hos oss gikk kjempefint. Det er hjemreisedagen jeg vil fortelle om. Den gikk på tverke på alle mulige måter. Bettine hadde opprinnelig billett med Take off Travel, men de gikk som de fleste vet konkurs. Så hjemreisen ble litt mer kaotisk enn ønsket. Av: Ine Monsen

Her er en liten historie fra 17. juni i år. Familien min og jeg bor for tiden i Alfaz i Spania. I begynnelsen av juni fikk vi besøk fra Bergen. Bettine på ti år, datteren til noen venner av oss i Bergen, kom alene på
ferie. Min mann jobber i Nordsjøen og var på jobb på denne tiden. Så jeg ble "alenemor" til tre barn. Bettine, pluss mine to. Simen som fyllte fire år denne dagen, og Sofie på 20 mnd.

De to ukene Bettine var hos oss gikk kjempefint. Det er hjemreisedagen jeg vil fortelle om. Den gikk på tverke på alle mulige måter. Bettine hadde opprinnelig billett med Take off Travel, men de gikk som de
fleste vet konkurs. Så hjemreisen ble litt mer kaotisk enn ønsket. Dette er en kopi fra e-mailen jeg sendte venninnen min dagen etter:

1. fase - upålitelige klær

Simen hadde gebursdag på lørdag, og den håper jeg å glemme så fort som mulig. Det var en jævla møkkadag. Bettine reiste hjem på lørdag. Hun hadde billett med Take off Travel, og som du vet har de gått konkurs. Vi fikk ordnet ny billett med Braathen. Det var egentlig positivt for da kunne hun reise sammen med Christian, sønnen til Ann Mari, og kameraten hans Fredrik som begge er like gamle som henne og som også reiste alene. Vi reiste herifra i tolvtiden. Kom til flyplassen, plasserte bagasjen på en vogn og gikk mot terminalen.

Og der stod jeg plutselig i bare trusen. Omslagsskjørtet datt av. Knuten løsnet. Ganske bra.

2. fase - omdirigert fly

Så stilte vi oss i kø for innsjekking - de andre kom også. Jeg måtte få tak i billetten til Bettine i Braathen skranken. Det var et fæla kaos. Alle som reiste med Take of Travel skulle jo ha nye billetter. Omsider fikk vi ordnet både billetter og innsjekking. Så gikk vi igjennom passkontrollen (vi hadde følgelapp klistret på brystet). Vi kunne ikke gå til gaten for den var ikke kommet opp på tavlen - og da begynte vi å forstå at det ble forsinket.

Etter en stund kom det en melding over høytaleren. Alle som skulle med Braathen til Oslo måtte ta buss til Murcia. Det ligger halvannen time sørover.

Flyet hadde ikke kunnet lande i Alicante pga at det ikke var parkering!!!! Til flyet på flyplassen. Slå den. Helt utrolig at det går an.

Iallefall hadde de sendt busser nedover for å hente passasjerene som kom med flyet til Alicante. Det skulle ta halvannen time. Så skulle de kjøres til Alicante. Så skulle passasjerene i Alicante hentes ned til flyet. Alt i alt ville det ta 4 1/2 time i kjøring + av og på stigninger. Det ble ringing til Gitte og Helge for å fortelle at Bettine ble forsinket. Frem og tilbake. Ungene kom nemlig ikke til å nå flyet videre fra Oslo til Bergen - nå når flyet ble så forsinket.

3. fase - ville barn

Fremmed i Kina

  1. Artikkel to: Vindsuset etter Take off Travels konkurs
  2. Vinnerartikkel: Inntrykk fra Fredsparken i Shanghai

Så kom det meldinger om at vi måtte vente på nye meldinger. Helt kaos. Og på toppen av det hele hadde jeg med Simen og Sofie. De hadde ikke spist siden frokost og ble foret med snop av de andre ungene. Simen så ut som en sprellemann. Løp rundt - klatret på utsiden av trapper - hang på gjerder - lå på gulvet - raste rundt omkring. Det er ganske stor trafikk på denne flyplassen på denne tiden. Jeg var helt svett. Sofie begynte å bli sulten og ville ut av vognen og Bettine var helt forvirret av alt som
skjedde. Det ble nok mye kjefting.

4. fase - fly likevel

Etter mye frem og tilbake fikk vi beskjed om at flyet hadde lettet fra Murcia. Det ville lande i Alicante likevel. Ny ringerunde til Gitte og Helge. Uansett ville de ikke nå flyet til Bergen. Gitte og Helge satt seg
rett i bilen og kjørte til Oslo. Fredrik sin far (de bor i Oslo) skulle hente alle ungene på Gardermoen og ta dem med hjem. Gitte og Helge hentet Bettine og Christian der midt på natten og returnerte til Bergen. Litt av en tur.

5. fase - bursdag på tampen

Vi andre var hjemme fra flyplassen i seks tiden om kvelden. Da var jeg sint - og hadde kjempedårlig samvittighet. Jeg var så sint at jeg kjørte fra flyplassen på 35 min. Stakkars Simen - han hadde stort sett bare fått kjeft på gebursdagen sin. Han var helt elektrisk. Jeg stoppet ved et supermarked - kjøpte hotdog, brus, kake og is - og så reiste vi til Ann Mari og co for å feire det som var igjen av dagen.

6. fase - drittbasseng

Ungene hoppet rett i bassenget. Sofie også. Hun hopper like mye som de andre - med armringer. Hun er helt gal. Dobbelt tempo av det Simen hadde da han var mindre. Hun hopper uti - kravler til trappen - løper opp og hopper uti igjen. (I går måtte jeg tilogmed hente henne ned fra et av trærne i hagen.
Hun var halveis oppi det). Jeg måtte ringe til mamma og pappa for å si hvor vi var. Gikk utifra de
hadde ringt hele dagen for å gratulere Simen. Mens jeg satt i telefonen dret Sofie i bassenget. Det var bare det som manglet. Det fløt med hele rosiner og det som ellers var. Så da var det bare til å sette i gang å rense bassenget. Ann Mari med bassengstøvsugeren og jeg med håv. Det var bare det
jeg trengte akkurat da. Renseanlegget stod på full pedal. Vi fikk det no opp igjen - og kunne omsider sette oss ned å nyte maten.

7. fase - babywatch...

Bjørnar og en som heter Jan Egil kom også. Vi satt å pratet og drakk kaffe, ungene løp rundt. Jeg hadde tatt av Sofie armringene for da forstår hun (som oftest) at hun ikke skal bade. Men selvfølgelig - der hoppet hun uti - uten armringer. Bjørnar hev seg etter (med klær) og Jan Egil tråkket ned trappen med bukse og joggesko. Tutta kom opp igjen - hostet et par ganger og løp videre. I ti-tiden sovnet Sofie omsider i vognen. De andre ungene lekte. Da tok jeg mitt første bad for dagen på den hittil varmeste dagen vi har hatt. Det var 36 grader midt på dagen. Kl. 22 var det 29 grader i luften og 27 i bassenget. Det var det eneste positive den dagen. Vi reiste hjem i tolvtiden.

I dag har vi bare slappet av.