Angrepet av hai, forsikrings­selskapet vil ikke betale

Utenlandsferien ble punktert av et haiangrep som sendte nordmannen på sykehus. I ettertid oppdaget han at reiseforsikringen var ugyldig.

FORSIKRINGSSELSKAPET VIL IKKE BETALE: Nordmannen havnet på sykehus etter et hai-angrep på ferien. Regningen kom på 75.000 kroner, som han trodde forsikringsselskapet ville betale, men så kom kravet om tilbakebetaling. Foto: Shutterstock/NTB scanpix
FORSIKRINGSSELSKAPET VIL IKKE BETALE: Nordmannen havnet på sykehus etter et hai-angrep på ferien. Regningen kom på 75.000 kroner, som han trodde forsikringsselskapet ville betale, men så kom kravet om tilbakebetaling. Foto: Shutterstock/NTB scanpix Vis mer

Nordmannen ble angrepet av en hai under bading på en utenlandsferie og ble innlagt på privat sykehus for behandling.

Sykehuset fikk raskt en betalingsgaranti fra SOS International, på vegne av forsikringsselskapet, men etter noen dager ble det klart at forsikringen ikke lenger var gyldig.

Forsikringsselskapet ville dermed ikke dekke sykehusregningen som endte på 75.000 kroner.

Dette har kunden klaget på og etter at forsikringsselskapet har nektet å betale så har saken vært oppe til behandling i klagenemnda. De gir forsikringstakeren delvis medhold - men det er likevel ikke sikkert at forsikringsselskapet vil følge vedtaket.

Ugyldig forsikring

Forsikringstakeren hadde en Reise Pluss-forsikring som dekker reiser i hele verden i inntil ti uker.

Tabben var at forsikringstakeren hadde vært på reise i over ti uker da det ublide møtet med haien inntraff - og han var således egentlig uforsikret.

Likevel ble han innlagt på et privat sykehus for legebehandling, og sykehuset fikk ganske raskt en betalingsbekreftelse fra SOS International, som håndterer denne typen henvendelser på vegne av forsikringsselskapene. I dette tilfellet var nordmannen forsikret i Gjensidige Forsikring.

Etter fire dager fikk den uheldige nordmannen beskjed om at forsikringen var utløpt - og forsikringsselskapet sendte i ettertid et krav om at kunden måtte tilbakebetale en del av beløpet som behandlingen hadde kostet.

De krevde ikke 75.000 kroner, men et beløp som forsikringsselskapet hadde stipulert at den samme behandlingen ville kostet ved et offentlig sykehus, som var på 29.000 kroner.

Uenighet om hvem som skal betale

Kunden har klaget på dette og mener at forsikringsselskapet må dekke alle utgiftene. Han skriver i klagen at han takket nei til behandling ved det offentlige sykehuset på grunn av at betalingsgarantien ble sendt. Og han mener forsikringsselskapet ikke har bevist at det faktisk ville kostet 29.000 kroner for behandling ved det lokale, offentlige sykehuset.

Forsikringsselskapet på sin side påpeker at de forsøkte å komme i kontakt med kunden i flere dager, før de lyktes, og at de da ga kunden beskjed om at de ville kreve tilbakebetaling.

De understreker at det er vanlig å gi en betalingsforsikring ved kritiske og akutte situasjoner, men at det ikke kan tas som en bekreftelse på at forsikringsselskapet vil dekke kostnadene.

Hva gjelder størrelsen på regresskravet, altså kravet om tilbakebetaling, sier forsikringsselskapet at dette er fastsatt ut fra informasjon som de har mottatt om estimerte kostnader for tilsvarende behandling ved et offentlig sykehus.

Kunden mener at forsikringsselskapet må dekke alle kostnadene ved behandlingen, noe som forsikringsselskapet altså ikke vil.

- Forsikringsselskapet har betalt sykehuset uten å være forpliktet til det

Nemnda gir kunden delvis medhold. De skriver i sin avgjørelse at det ikke er noen tvil, og heller ingen uenighet, om at kunden var uforsikret da hendelsen inntraff. Det er heller ingen uenighet om at innleggelsen skjedde uten at forsikrede hadde innhentet bekreftelse fra forsikringsselskapet i forkant.

Nemnda mener dermed at spørsmålet er hvorvidt forsikringsselskapet kan kreve at kunden tilbakebetaler penger som forsikringsselskapet allerede har betalt til sykehuset - selv om de egentlig ikke var forpliktet til det.

De konkluderer med at kunden hadde måtte betale for videre behandling ved det offentlige sykehuset som han hadde blitt flyttet til da de fant ut at han ikke var forsikret - og at forsikringsselskapet er bedre rustet til å ta tapet enn kunden er.

De understreker i forlengelse av det at forsikringsselskapet er den profesjonelle parten, og at det er de som har laget et system som gir SOS International myndighet til å utstede betalingsforsikringer uten å ha sjekket forsikringsdekningen i forkant.

Nemnda har dermed bestemt at kunden ikke plikter å tilbakebetale det Gjensidige Forsikring har krevd av ham.

Det understrekes at det er uenighet om vedtaket - men det er flertallet som gir kunden delvis medhold.

Gjensidige: - Saken er til behandling

Gjensidige Forsikring sier imidlertid til Dinside at saken for deres del fremdeles er under behandling, og at de derfor ikke kan kommentere beslutningen i nemnda.

- Denne saken er en pågående sak som behandles internt, så per nå kan vi dessverre ikke gi en kommentar – det må vi nesten komme tilbake til seinere, sier Marie Brudevold, kommunikasjonsrådgiver i Gjensidige Forsikring, til Dinside.

- Betyr det at dere ikke tenker å etterkomme vedtaket?

- Det er det vi må komme tilbake til når den er ferdig behandlet internt, sier hun.

Mange reiser uten gyldig forsikring

Ifølge Brudevold er det mange som reiser uten gyldig reiseforsikring.

- Over tid har bransjen sett at om lag 20 prosent av oss reiser uten reiseforsikring. I tillegg er det nok en del som er for lenge på tur, uten å tegne en utvidelse som gjør at de er dekket for perioden utover det en vanlig helårs reiseforsikring dekker, sier Brudevold.

Andreas Bibow Handeland, kommunikasjonsrådgiver i Europeiske Reiseforsikring, forteller at ifølge deres reiseundersøkelse for 2019, så svarte fire prosent av dem som hadde vært på reise i løpet av det siste året, at de ikke hadde noen form for reiseforsikring. Tre prosent visste ikke hvorvidt de hadde dette eller ikke.

- Så det er dessverre fortsatt litt for mange som tydeligvis reiser uten å være riktig forsikret, sier Handeland.

- Min erfaring er at de aller fleste «godt etablerte» har kontroll på at de faktisk har en reiseforsikring og hvor lenge den gjelder per reise, men ungdom eller studenter som har falt ut av foreldrenes forsikring er de jeg oftest opplever ikke har forsikring, sier Roy Vetaas, skadebehandler i Tryg, og legger til at de fleste reiseforsikringer gjelder for hjemmeboende barn fram til barnet blir 21 år.

- En del eldre «spaniafarere» kan også være uten forsikring fordi de er i Spania fra november til mars. De fleste reiseforsikringer gjelder et sted mellom 45 og 90 dager fra utreise fra Norge, sier Vetaas videre.

- Kan i verste fall koste millioner

Konsekvensene ved å reise uten en gyldig reiseforsikring kan være at kunden ikke får dekket utgifter de får hvis det skulle skje noe, som for eksempel ved forsinket bagasje, kansellerte flyginger, tyveri av eller skade på reisegods.

Men de virkelig store tapene kan man løpe om det inntreffer noe som krever sykehusinnleggelse eller hjemtransport.

- I de tilfellene hvor konsekvensene kan bli virkelig store er, hvis det skulle skje sykdom, ulykke og i verste fall dødsfall. Sykehus og ambulansetransport kan være veldig kostbart. Det samme med en kistetransport. Da snakker vi i verste fall om enorme beløp, sier Brudevold.

Handeland understreket at man bør sjekke om man er forsikret, før man reiser.

- Det gjelder å sjekke dette grundig før avreise, slik at man ikke risikerer å bli sittende igjen med en kostbar regning selv. Disse kan i verste fall komme opp i millionklassen, sier Handeland.

For noen uker siden skrev Dinside om en nordmann som opplevde å bli syk på reise i USA - noe som med sykehusbehandling og hjemtransport kostet drøye 5 millioner kroner. Denne regningen ble dekket av reiseforsikringen.

Ikke alle aktiviteter er dekket

Du bør også sette deg inn i hva forsikringen dekker, noe som ikke alle er like flinke til, ifølge Handeland.

- Det er et generelt problem at folk setter seg for dårlig inn i forsikringsvilkårene. Det er disse vilkårene som viser hva du har forsikret deg mot, hvem den gjelder for, hvor den gjelder og når den gjelder. Dette bør folk gjøre både når de kjøper forsikringen, og hver gang de får tilsendt nye vilkår, sier han.

Vetaas i Tryg gjør oppmerksom på at det kan være noen typer aktiviteter som ikke er inkludert i en vanlig reiseforsikring:

- Skal man utføre aktiviteter som er litt «utenfor normalen», som fallskjermhopping, basehopping, drive med kampsport, klatring i høyden og så videre, bør man sjekke med sin reiseforsikring om dette er dekket, sier han.

- Det viktigste er å kjøpe reiseforsikring FØR du legger ut på reise. Har du planer om å drive med luftsport mens du er på tur, må du også kjøpe en utvidelse til reiseforsikringen. I tillegg er det viktig å sjekke hvem som er omfattet av forsikringen, uttaler Brudevold.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!