1001 fnatt

JORDAN: - Want taxi, madam? Verry nice. Ferrari, madam.>>> Slik reiser du til Jordan>>> BILDESPESIAL: Salam, Petra!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Foran al-Khazneh er det en livlig basar.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/privat, ikke til gjenbruk
Foran al-Khazneh er det en livlig basar.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/privat, ikke til gjenbruk Vis mer


Petra, Jordan (DinSide): Koppalopp, koppalopp, koppalopp. Hennasanden fyker under de klaprende muldyrhovene på stien som leder til slottene, gravkamrene og amfiteatrene med plass til 8.000 mennesker, alt bygget i perioden 300 f. Kr. - 100 e. Kr. I sandsteinsfjell.

- Want taxi, madam? Verry nice. Ferrari, madam.

- No taxi? Want silver? Very good silver, madam.

Nabateernes rike

Det var det nomadiske folket nabateerne vandret inn fra fra det vestre Arabia 300 år f. Kr., som etablerte byen Petra (Petra som betyr stein eller klippe på gresk). Byen ligger ved kanten av Wadi Arabi, rett ved Wadi Mousa, 260 kilometer fra hovedstaden Amman.

Nabateerne var dyktige handelsfolk og handlet med myrra, krydder, silke fra India, elfenben fra Afrika og med dyr. De avkrevde skatter av reisende i området mot å sikre trygg ferdsel. Med århundrene kontrollerte nabateerne handelsveiene mellom Jordan, Rødehavet, Damaskus og det sydlige Arabia. Dette gjorde gjorde nabateerne rike. Og i stand til å bygge en veldig by som Petra, der arabisk, egyptisk, gresk, syrisk og romersk kultur møttes. Nabateerne var ekte kosmopolitter som hentet inspirasjon fra alle de var i kontakt med; bevisene på det er skåret inn i Petras vegger.

Beduinbasar

The Treasury har blitt brukt som filmkulisse i filmen Indiana Jones and the Last Crusade.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/privat, ikke til gjenbruk
The Treasury har blitt brukt som filmkulisse i filmen Indiana Jones and the Last Crusade.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/privat, ikke til gjenbruk Vis mer


Gatene ligger svalende til i sandsteinsfjellene. Det er gravd ut vannveier i bergveggene som sikret vannforsyning til alle deler av den elegante fjellbyen. Selv om gatene heller kraftig, ble trykket utjevnet gjennom å tilpasse vannveiene.

Flere hundre turister har allerede kommet og de tusler med åpne munner nedover fjellsmugene. De små digitalkameraene løftes mot de utskårne dekorasjonene, mot vannveiene, mot himmelen som brenner blått høyt opp som en revne.

- Men vent, vent! roper min guide Basil, en av Jordans mange palestinske flyktninger. - Nå kommer det virkelige motivet!

Den smale gaten åpner seg mot en vegg av 40 meter høye, rødskimrende greske søyler. Al-Khazneh, eller the Treasury, som det heter på engelsk, breier seg inn i et av fjellene. Momumentet har vært brukt som kongelig gravkammer. Og som filmkulisser i eventyrfilmen Indiana Jones.

Eventyrland

Ifølge den jordanske statens nettsted vet man ikke om nabateerne forlot byen sin før eller etter et jordskjelv cirka 400 år e.Kr. Man er også usikker på om nabateerne virkelig bodde her eller bare brukte byen som et fort. Men ett er sikkert: etter at muslimer angrep byen cirka 600 e.Kr. har gatene og teatret i Petra vært folketomme i mer enn tusen år. Bare enkelte arabiske handelsfolk og lokale beduiner har kjent til byen.

I 1812 kommer den sveitsiske Johann Ludwig Burckhardt til området. Han har konvertert til islam og har hørt folk snakke om en fortapt by, gjemt i Wadi Mousa-fjellene. Han er eventyrer og vil finne dette fortapte. Han kler seg ut som pilgrim, og sier han skal ofre til Aaron i hans gravkammer. Han bløffer seg frem og avdekker det som i dag har blitt en allmenn arkitektonisk forlystelse.

I dag, to tusen år etter at de driftige nabuteerne gjorde seg rike på handel, er det beduinene som driver business i Petra. De handler heftig med sølvsmykker, suvenirer, angivelige oldtidsmynter, på kamel- hest- og muldyrturer, på steiner. De byr på sine beste tannløse glis og det funkler i gullbelagte hjørnetenner. De jordanske beduinene bodde i hulene fram til 1984. Da bestemmer den jordanske staten seg for å å bevare byen. Beduinene flyttes ut av området.

- Men de får lov til å drive handel her. De har fått det veldig fint, sier guiden Basil, på sin yankee-aksent.

BNP per innbygger i Jordan er på skarve 4.300 dollar. Til sammenligning er tallet 37.700 dollar i Norge.

1001 fnatt

Cirka 300 hester er i arbeid i Petra.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/privat, ikke til gjenbruk
Cirka 300 hester er i arbeid i Petra.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/privat, ikke til gjenbruk Vis mer


- Kan du se elefanten? roper Basil.

Mellom amfiteateret som huset 8.000 mennesker, slott, kirker og ingeniørkunst, er det skåret ut små altertavler, søyler og andre forskjønnende elementer. Detaljene lyser elegant i de mer bisarre fjellformasjonene.

"Match me surch a marvel save in Eastern clime/ A rose red city half as old as time," skriver Dean Burgon i et dikt om Petra. En dagsbillett koster 20 dinarer, men her trenger man 1001 natt.

- Trenger du en kamel, madam? sier en gutt med ansikt som et glasert eple, svidd etter oppsøkende salgsvirksomhet på Petras basarer. - No lust for camel? Well, welcome to Jordan.

Det er så man kan få fnatt. Og ønsker seg klippekort til Petra.

>>> Slik reiser du til Jordan
>>> BILDESPESIAL: Salam, Petra!