Ytre symboler overtar

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at flyttestrømmen går fra bygdene til byene. Det er kortere vei enn noensinne fra kornsiloen til kaffebaren.

Det urbane livet her på berget skiller seg ikke mye fra andre deler av verden; de sosiale nettverkene er ikke lenger geografisk avgrenset. Vi kjenner ikke naboen, men har venner på den andre siden av byen.

På scenen

Når ikke "alle kjenner alle", blir ytre symboler et middel til å signalisere hvem vi er. Vi velger klær, sko, møbler og bil nennsomt etter merke, profil, rykte og status. Det samme kan sies om utestedene vi frekventerer, butikkene vi handler i, strøket hvor vi bor, interessene vi bruker tid på – og – i ytterste konsekvens – vennene vi omgir oss med.

Dette gjør noe med oss. For hver gang vi kjøper oss noe nytt, legger vi en ny murstein til byggeprosjektet, byggverket som er oss selv. Trenden er blitt tydelig de siste årene. Gunn-Helen Øye kaller dette iscenesettelsen.

- Det vi velger, skal vise hvem vi er eller vil være. Hele tiden er vi på en scene, hvor vi viser oss fram og kikker på andre. At vi er kikkere, viser populariteten til Big Brother- og Temptation Island-seriene, sier Øye.

Kjøper

I svunne tider, da bankkontoene ikke var så velfylte som nå, var virkeligheten ikke en scene. Da betød klassetilhørighet, fagforeningen og geografiske forhold mest for identiteten. Også andre drivkrefter enn identitetsbygging ligger bak våre handlevaner, men trenden eksisterte ikke for 20 år siden.

For vi bygger vår egen identitet gjennom det vi kjøper eller bruker tid på. Vi kjøper oss identitet.

”Markedet vil ha det”, heter det fra enhver økonom-munn. Karine Nyborg, forsker og doktor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og kolleger har sett på hvorfor markedet, altså du og jeg, vil ha noe.

Les videre: Normene avgjør