WHO: Genmat må testes bedre

Genmodifisert mat kan være sunt, men sikkerheten må bli bedre, mener Verdens helseorganisasjon.

Publisert
Sist oppdatert

Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver i en ny rapport at de ønsker bedre testing av genmodifiserte næringsmidler. Enkelte av genene brukt i genmodifisert mat har aldri vært i næringskjeden tidligere, og det er derfor viktig at potensielle helseeffekter av disse blir kartlagt før produktene kommer ut på markedet.

I den 58-siders lange rapporten blir det forklart at de produktene som i dag finnes på de internasjonale markedene er helt trygge. Samtlige av produktene har blitt grundig testet og det foreligger ingen bevis på at disse kan utgjøre noen helserisiko.

Fordel for utviklingslandene
I rapporten skriver ekspertene at genmodifisert mat kan bedre ernæringen i land der store deler av befolkningen er underernærte.

I følge WHO er så mange som 800 millioner mennesker underernærte i utviklingsland.
Dette til tross for at matvareprisene i verden har sunket med 50 prosent de siste 20 årene.

Verdens befolkning er forventet å øke med 2 til 8 milliarder innen 2025 og WHO mener at genmodifisert mat kan spille en viktig rolle for å kunne møte de fremtidige behov for mat i verden.

Organisasjonen mener også at produksjon av avlinger med ekstra tilsatte næringsstoffer kan være til fordel for verdens fattige. Sykdomstilfeller kan da bli kraftig redusert i utviklingsland. Hittil er imidlertid fokuset rettet mot genmodifisert mat i de vestlige landene.

Hva er Genmodifisert mat?
Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme slik som plante, dyr, bakterie osv, som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi.

Genteknologi gjør det mulig å sette arvestoff (DNA) sammen på nye måter og overføre DNA mellom organismer. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Informasjonsspråket i genene, den genetiske koden, er med få unntak lik i alle organismer.

Gennmodifisering kan forandre organismens egenskaper. Mennesker har i tusener av år foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Med genmodifisering kan dette skje uten å avle over mange generasjoner. Helt nye egenskaper kan også fremskaffes. For eksempel kan man få en plante til å bli motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter ved å sette inn et bakteriegen som koder for en spesiell gift, eller en plante kan gjøres selvlysende ved at den får et spesielt gen fra ildflue.

Mozon.no, 28.06.2005

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer