HØYERE PANT? Forslaget fra Miljødirektoratet går ut på å justere panten på store flasker opp til 3 kroner, mens de små kan få ny pant på 2 kroner. Foto: Berit B. Njarga
HØYERE PANT? Forslaget fra Miljødirektoratet går ut på å justere panten på store flasker opp til 3 kroner, mens de små kan få ny pant på 2 kroner. Foto: Berit B. NjargaVis mer

Pant på flasker:

Vil sette opp panten på bokser og flasker

2 og 3 kroner kan bli de nye pantesatsene. Men ikke alle er enige i at satsene bør bli høyere.

Ikke siden 1993 har det blitt gjort noe med pantesatsene i Norge, da de store flaskene fikk 2,50 kroner i pant. Og siden panten ble innført på halvlitersflaskene i 1986, har kronesbeløpet stått på stedet hvil.

Helt frem til nå: Nå kan det bli nye pantesatser, etter at det har vært snakk om en mulig oppjustering siden 2014:

I slutten av juni sendte Miljødirektoratet ut et forslag på høring, der de foreslår å øke satsene for både de små flaskene og boksene, og de store.

Så mye vil de ha i pant

Forslaget går ut på å øke satsen på de små flaskene og boksene til og med en halv liter fra dagens krone til 2 kroner, og å justere opp satsen på store flasker over en halv liter, fra 2,50 i dag til 3 kroner.

Panter du én og én stor flaske i dag, får du allerede med dagens ordning 3 kroner i pant - 50-øringen finnes tross alt ikke lenger.

Om den foreslåtte pantesatsen blir vedtatt, gjenstår å se. Blir den en realitet foreslår Miljødirektoratet at den innføres fra 1. april 2018.

Derfor vil de ha pantesatser på 2 og 3 kroner

Blant de politiske partiene er det Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de grønne, ifølge TV2, som har vært på banen når det gjelder økt pant. Miljødirektoratet har selv siden 2014 varslet en mulig økning av satsene. Når de nå sender ut et konkret høringsforslag, er en av årsakene nye og strengere krav fra EU om å gjenvinne mer emballasje fra drikkevarer.

Fungerende seksjonsleder Beate Langset i Miljødirektoratet sier til Dinside at de har i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å se nærmere blant annet på pantesatsene, som en del av et mer omfattende forslag om endringer i avfallsforskriften.

Langset viser til blant annet store endringer i markedet for drikkevarer, ny teknologi for sortering og behandling av avfall og den generelle prisstigningen, som gjør det naturlig å øke satsene. Dessuten har pantesatsen på 2,50 kroner for store flasker etter at 50-øringen opphørte som betalingsmiddel i 2012, vært problematisk i enkelte tilfeller.

- Vi tror at høyere pantesatser bidrar til økt innsamling, og dermed positive miljøeffekter gjennom redusert forsøpling og økt ressursutnyttelse av drikkevareemballasje når den ender som avfall, sier Langset.

- Ønsker høyere pantesatser

En kikk på høringssvarene fra private som foreløpig er kommet inn, viser at vanlige forbrukere ønsker en sats som ligger høyere enn den som er foreslått fra Miljødirektoratet. Flere foreslår satser på 3 og 5 kroner, men enkelte vil også se en pant på et to-sifret beløp.

«Det er ingen grunn til å være forsiktig med å heve panten. Folk har god råd og mange gidder ikke å bære en tomflaske i hendene hvis det er snakk om bare én krone eller tre. Pantesatsene bør derfor tidolbes til 10 kroner og 25 kroner, for at de som ikke leverer panten skal føle at de kaster penger», lyder ett av de private høringssvarene.

Blant de som støtter en økning av satsene, er Naturvernforbundet, selv om også de mener de foreslåtte pantesatsene er for lave.

- Det er veldig bra at det endelig er kommet et forslag som ser på pantesatsene. Vi vet at hvert år forsvinner nesten 150 millioner panteflasker og bokser, og at tallet øker. Derfor er det tvingende nødvendig å se på hvordan vi kan sørge for at flere flasker og bokser finner veien tilbake, sier leder Silje Ask Lundberg til Dinside.

De mener derimot at satsene bør ytterligere opp, inflasjon og økt kjøpekraft tatt i betraktning.

- Vi har tatt til ordet for at satsene burde ligge på 3 kroner for små flasker og bokser og 5 kroner for store flasker, men at de kanskje på sikt må økes ytterligere, sier Ask Lundberg.

Sier nei til økt pant

Bransjen derimot, ønsker ikke at satsene skal justeres opp. Bryggeri- og drikkevareforeningen tror ikke en endring vil føre til vesentlig mer panting

Deres hovedinnvending er at Norge har verdens høyeste avgifter på øl og brus, som gir store prisforskjeller i forhold til nabolandene. Dette tror de bidrar til at både grensehandelen av brus og smuglingen av øl øker.

- Anslagsvis 150 millioner utenlandske brus- og ølbokser kom inn i Norge i fjor, om lag halvparten er øl smuglet inn av østeuropeisk bander. En panteøkning vil føre til at en del forbrukere opplever at produktene blir dyrere, dermed vil grensehandel og smugling øke ytterligere, hevder direktør Petter Nome.

Den utenlandske emballasjen, som det ikke er pant på, tror de er mer sannsynlig at havner i naturen eller i restavfallet, enn det norske tomgodset.

- Innsmuglede polske ølbokser er det man oftest treffes på i naturen, hevder Nome, og viser til at 80 prosent av de etterlatte ølboksene under russetreffet på Tryvann var polske.

Samtidig påpeker han at de har forståelse for argumentet om at pantesatsene har ligget stille lenge og bransjen vil ta en ny diskusjon i forbindelse med høringen.

- Vi tror likevel vi vil lande på å advare mot panteøkning, fordi det kan føre til mer forsøpling og mindre retur eller resirkulering, og ikke omvendt.