Vil senke grensen for hvor mye du får ta i boliglån

Dagens mulighet til å låne opptil fem ganger så mye som du har i årsinntekt når du skal kjøpe bolig er for høy, mener Finanstilsynet.

VIL KUTTE MAKSLÅN TIL BOLIGKJØP: Finanstilsynet anbefaler Finansdepartementet å skjerpe boliglånsforskriften ved blant annet å kutte grensen for maks lån fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Foto: NTB scanpix
VIL KUTTE MAKSLÅN TIL BOLIGKJØP: Finanstilsynet anbefaler Finansdepartementet å skjerpe boliglånsforskriften ved blant annet å kutte grensen for maks lån fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Foto: NTB scanpix Vis mer

Tilsynet anbefaler Finansdepartementet å skjerpe boliglånsforskriften ytterligere, blant annet ved å senke grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Det kommer fram i Finanstilsynets evaluering av forskriften, som ble innført i et forsøk på å forhindre at husholdningenes gjeld blir uforsvarlig høy.

– Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene, og nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad. Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad og andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften, øker, skriver Finanstilsynet.

Finanstilsynet foreslår også at bankenes såkalte fleksibilitetskvote reduseres fra 10 til 5 prosent. Denne forskriften åpner for at bankene kan gi en viss andel lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.

– Dette vil redusere risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de seinere ikke er i stand til å betjene, skriver tilsynet.

Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2020. Finanstilsynet foreslår ingen opphørsdato i en ny forskrift.

Dette bestemmer hvor mye du får låne

Det er ikke kun inntekt som bestemmer hvor mye du kan få låne i banken. Dinside har tidligere skrevet om hva bankene ser på, når de skal vurdere lånesøknaden din og hvor mye de vil låne deg til boligkjøp.

I tillegg til inntekten din, ser de også på faktorer som betalingsvilje, annen gjeld og egenkapital.

Når bankene snakker om betalingsvilje, handler det om din tidligere historie med eventuelle inkassosaker og betalingsanmerkninger. Har du mange slike, kan da hende at du må bevise at viljen er der ved å spare, før du får tilkjent lån.

Eventuelle barn og hvor mange barn det er snakk om, vil også ha en innvirkning på hvor mye du får låne.

Eiendom Norge, bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak, er kritiske til å kutte grensen for maks belåning slik Finanstilsynet anbefaler.

Eiendom Norge: - Uklokt

- Vi støtter forslaget om en ny nasjonal fleksiblitetskvote i boliglånforskriften, men vi mener det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

Finanstilsynet har foreslått at «fleksibilitetskvoten» reduseres til 5 prosent. Fleksibilitetskvoten er en kvote bankene har til å vurdere om det kan gis ekstra lån utover regelen om 5 ganger inntekt.

- Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier Dreyer.

Eiendom Norge mener dagens forskrift har fungert godt, og Dreyer påpeker at boligmarkedet det siste halvannet året har lagt bak seg den mest moderate prisutviklingen siden 2003.

- Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån og gjeldsregisteret som implementeres og et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier han.

- Vi mener likevel å nedjustere kvoten til 5 prosent er for stramt, gitt bankenes mulighet til å bistå førstegangskjøper og kunder i vanskelige livssituasjoner på en god nok måte, avslutter Dreyer.

Huseierne: - For stramt

Huseierne, forbrukerorganisasjonen for norske boligeiere, er enige med Eiendom Norge:

- Dette forslaget er for stramt. Vi i Huseierne mener at vi bør beholde muligheten for å få lån til fem ganger inntekten. Dette er viktig for at vi skal kunne opprettholde den norske selveiermodellen, sier Morten A. Meyer i Huseierne.

I likhet med Dreyer, er også Huseierne kritiske til å endre grensen for bankenes fleksibilitetskvote.

- Mulighet for å avvike er viktig for de med god betalingsevne men lav egenkapital. Derfor er det viktig at bankene har denne muligheten, sier Meyer.

Meyer mener at finansminister Siv Jensen her ikke skal høre på Finanstilsynet:

- Regjeringen må nå legge seg i selen for å finne en god løsning for de som har betalingsevne, men som ikke har spart opp egenkapital. Har du muligheter til å betjene et lån, bør du kunne få det. Dette handler om muligheten til å eie sin egen bolig, sier Morten A. Meyer i Huseierne.