Vil fortsatt styre Lånekassen

- Jeg er overrasket over studentenes reaksjoner, men jeg tror det er mulig at de vil endre oppfatning etter hvert som arbeidet med Lånekassens organisering går videre, sier forsknings- og utdanningsminister Kristin Clemet til DinSide.

Clemet fremhever to grunner til at Lånekassens organisering trenger å vurderes:

To modeller

  • Det er behov for store investeringer i nye IT-systemer.
  • Det er ikke godt nok at Lånekassen bare er tilgjengelig for publikum fra 12:00 til 15:00.

    En arbeidsgruppe nedsatt av Stoltenberg-regjeringen foreslår i sin rapport om Lånekassens fremtid to alternative løsninger:

  • Bankalternativet
  • Lånekassealternativet

    ”Lånekassealternativet” innebærer ingen vesentlige endringer i dagens oppgavefordeling. IT-investeringer skal gjøres av og i Lånekassen, som skal effektivisere seg selv og eventuelt outsource enkelte funksjoner.

    Det store spørsmålet

    Det mest kontroversielle alternativet, bankalternativet, er kilden til de siste dagers privatiseringsdebatt. Det skal innebære at Lånekassen rendyrkes som politisk og faglig instans, og alle automatiserbare funksjoner settes ut til en eller flere banker mot betaling.

    Spørsmålet som opptar mange er om politikerne nå er i ferd med å vedta at Lånekassen skal bli en helt vanlig bank, og vil sette til side alle tidligere prinsipper om sosial utdanningspolitikk. Utdannings- og forskningsministeren tilbakeviser dette.

    - Den delen av Lånekassen som har vært et politisk instrument vil fortsatt bestå, uansett hvilken modell som velges, sier Clemet.

    Bedre tilgjengelighet

    Begge alternativene har som mål å bedre Lånekassens tilgjengelighet. Arbeidsgruppen skriver blant annet at ”en ordning hvor kunder kan henvende seg på telefon innenfor tiden fra klokken 12.00 til 15.00 er ikke i samsvar med målene om døgnåpen forvaltning. Selv om opp til 100 personer besvarer telefoner i de mest hektiske periodene, gir dette ikke tilstrekkelig tilgang selv innenfor den relativt korte perioden kundetelefoner betjenes, særlig i periodene ved semesterstart."

    På bakgrunn av at de fleste henvendelser gjelder enkle spørsmål, mener arbeidsgruppen at en større andel av henvendelsene håndteres gjennom Kassafonen og nettjenester.

    I rapporten heter det at "målet er at tjenestene skal være elektronisk tilgjengelig som selvbetjeningsløsninger 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, og at brukerne via supplerende telefonitjenester får effektiv adgang til informasjon, rettledning, enklere registreringer og videreformidling av saker”.

    Strengere tildeling?

    Dagens regler for tildeling av studielån er forholdsvis klare, og gir lite rom for å bruke skjønn i tildelingen. Det skulle derfor umiddelbart virke som om denne delen av Lånekassens arbeid skulle ligge til rette for å bli automatisert.

    På dette punktet er det imidlertid uenighet i arbeidsgruppen. Flertallet hevder at Lånekassens tildelinger bør være enklere enn i private banker, og går inn for en automatisering. Argumentet er at Lånekassen ikke foretar risikovurderinger eller sikrer lånene, og har mindre differensierte tilbud og flyt i kundemassen.

    Direktør i Lånekassen, Turid Hundstad, skriver imidlertid i sin nokså krasse særmerknad:

    ”Bankalternativet forutsetter at regelverket skal være bortimot 100 prosent programmerbart innenfor en tidsramme på to til tre år. Etter min vurdering er dette helt urealistisk av flere grunner. Dels er det slik at det foreligger en politisk forventning om at Lånekassen skal kunne utvise en viss skjønnsvurdering i enkeltsaker, dels er det slik at regelverket neppe vil kunne bli så enkelt at alle saker ville være kurante”.

    Kristin Clemet mener dette avhenger av hvordan reglene for tildeling blir utformet.

    Anbud

    - Jo mindre automatiserte prosessene er i dag, jo vanskeligere vil det være å automatisere dem i fremtiden - og vi setter jo ikke politikk ut på anbud, sier hun.

    I inkassovirksomheten er Statens lånekasse, som alle andre, underlagt lovverket. Fra før av er Lånekassen kjent som en svært streng kreditor, og senest i januar i år tok etaten i bruk et nytt saksbehandlingssystem basert på standardsystem for innkassosaker.

    Lånekassens muligheter for å bli enda strengere beror på hvilke muligheter de i dag bruker til å være mer ettergivende enn en vanlig bank. Dette sier arbeidsgruppens rapport lite om.