Rentebeslutning september 2019

Venter boliglånsrente rundt 3,2 prosent

Dette er høydepunktene fra Pengepolitisk rapport.

HEVER RENTA: Sentralbanksjef Øystein Olsen har sammen med resten av styret i Norges Bank besluttet at styringsrenta heves i september 2019. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix.
HEVER RENTA: Sentralbanksjef Øystein Olsen har sammen med resten av styret i Norges Bank besluttet at styringsrenta heves i september 2019. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix. Vis mer

Norges Bank har besluttet å heve styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, slik at renta nå er på 1,5 prosent.

Hovedstyrets vurdering er at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente. Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet. Det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå. Det tilsier isolert sett en høyere rente. En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt. Samtidig er rentenivået ute svært lavt, og det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt. Det taler for å gå forsiktig frem i rentesettingen, skriver sentralbanken i en pressemelding.

- Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Foto: skjermdump
Foto: skjermdump Vis mer

Sist heving var i juni, mens i august lot sentralbanken renta stå uendret.

Økt usikkerhet

Sammen med torsdagens rentebeslutning publiseres også ny Pengepolitisk rapport, hvor sentralbanken går nærmere inn på hvorfor de har besluttet å heve renta, samt hvordan de vurderer utsiktene for norsk økonomi framover.

Her er noen av høydepunktene:

  • Oppgangen i norsk økonomi har vart i tre år. Sysselsettingen har økt, og arbeidsledigheten har falt. I år bidrar særlig høy aktivitet blant oljeleverandørene til å holde veksten i fastlandsøkonomien oppe. Det er utsikter til at veksten etter hvert vil avta, blant annet som følge av lavere investeringer på norsk sokkel.
  • Husholdningenes gjeldsbelastning er høy, og boligprisene er på historisk høye nivåer. De siste to årene har gjeldsveksten avtatt, og boligprisveksten har vært moderat. Det kan blant annet ses i sammenheng med renteøkningene det siste året. Siden forrige rapport har boligprisveksten vært litt høyere enn anslått.
  • Renteprognosen er litt lavere enn i forrige Pengepolitiske rapport. Svakere vekstutsikter og lavere renter ute har sammen med litt lavere inflasjon og et noe mindre stramt arbeidsmarked her hjemme bidratt til nedjusteringen. Den betydelige usikkerheten ute og risikoen for at utviklingen blir svakere enn vi nå ser for oss, har i seg selv trukket renteprognosen ytterligere ned. Svakere krone har isolert sett trukket i motsatt retning.
  • Vi venter at boliglånsrenten stiger litt videre i år og neste år, og at den vil være om lag 3,2 prosent mot slutten av 2020.
  • Prognosene er usikre, og usikkerheten øker utover i prognoseperioden. Skulle de økonomiske utsiktene eller risikobildet endre seg, vil også prognosen for styringsrenten justeres.

Forventer økte boliglånsrenter

- Vi regner dessverre med at denne renteregningen sendes videre til norske boligeiere, selv om bankene ikke trenger å sette opp boliglånsrentene, sier Carsten Pihl, forbrukersjef i Huseierne i en pressemelding.

Dersom bankene velger å øke boliglånsrentene som et resultat av økt styringsrente, kommer renteøkningen tidligst 31. oktober for eksisterende kunder.

- Vanligvis vil de fleste bankene nå sette opp renten på boliglånene, men for eksisterende kunder skal det gå seks uker fra varselet gis til renten settes opp. Det betyr at renteregningen for de som har boliglån øker tidligst 31. oktober, sier Pihl.

- Som ventet

For porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand var renteøkningen som ventet. I forkant av rentemøtet vurderte han økt rente som 60 prosent sannsynlig kontra det andre utfallet.

- Norsk økonomi er solid, og de norske makrotallene har levert omtrent som ventet. Norge er fortsatt annerledeslandet og har foreløpig kjent lite til svakere global vekst, for selv om rentene og veksten i mange av våre viktigste handelspartnere har falt kraftig, er den norske krona fortsatt rekordsvak, sier Chen til Dinside.no.

DNB var blant bankene som mente at styringsrenta skulle forbli uendret i september. I forkant av rentemøtet vurderte analytiker Jeanette Strøm Fjære 60 prosent sannsynlighet for uendret rente, og 40 prosent for renteøkning, som altså ble utfallet til slutt.

- Dette er sannsynligvis den siste rentehevingen på en god stund. Styringsrenta skal neppe mye høyere fra dagens nivå, sier Strøm Fjære til Dinside.no.