Ulemper med dagens ordning

For bedrifter i en startfase, som ennå ikke har midler til å utbetale en konkurransedyktig kontantlønn, er ofte personalopsjoner helt avgjørende for bedriftens eksistens.

Dagens regler har imidlertid en del ulemper


For din arbeidsgiver vil det svi på pungen at han må betale arbeidsgiveravgift på din opsjon. Arbeidsgiveravgiften varierer fra kommune til kommune, men er ofte 14,1 prosent.

Et ekstra problem oppstår dersom du tjener mer enn 16* grunnbeløpet i folketrygden (dvs. 751.200 kroner). Da må nemlig arbeidsgiver betale en ekstra arbeidsgiveravgift på 12,5 prosent. Totalt kan det altså bli en arbeidsgiveravgift på hele 26,6 prosent. Da blir det snakk om mye penger, og er selvsagt svært uheldig for bedriften. Selv om avgiften ikke skal betales før opsjonene utøves, må nemlig bedriften avsette penger til å dekke avgiften.

Det er altså ikke bare du som arbeidstager som kan kose deg over en god opsjonsavtale. Staten kan også le hele veien til banken. Først betaler du cirka 50 prosent skatt av din aksjegevinst, som ellers i samfunnet bare har en skatt på 28 prosent, og så må bedriften betale arbeidsgiveravgift på cirka 14,1 (i verste fall 26,6) prosent på den samme opsjonen.

I praksis skuffer altså staten inn hele 65 (eller 77,5) prosent av den potensielle gevinsten. Regningen for dette blir imidlertid fordelt på deg og arbeidsgiver.

Beløpsgrensen på 600.000 er også for lav. Går det som forventet, og opsjonen innløses etter 4 år, tar nemlig staten nesten 50 prosent i skatt. Tilbake sitter du med 300.000, fordelt på 4 år blir det 75.000 kroner per år.

Dette er selvfølgelig penger, men heller ikke sjokkerende mye. Mange bedrifter som ønsker å gi de ansatte opsjoner er ofte i oppstartsfasen. Stjerneeksempelet er nystartede IT-bedrifter som ikke har økonomisk kapasitet til å tilby konkurransedyktige lønninger. Resultatet er at de ofte sliter med å få tak i eller å beholde de dyktigste ansatte som ofte kan velge og vrake i andre bedre betalte stillinger. Med dagens "lave" grense vil altså opsjonen som lokkemiddel ha en begrenset verdi.

I tillegg må reglene bli lettere å forstå og praktiskere. At reglene er kompliserte har blant annet vist seg ved at Teknologibedriftenes Landsforening har blitt nødt til å lage en egen 80 siders (!) håndbok om personalopsjoner for å veilede sine medlemmer.

Endringer i vente

Kjell Magne Bondevik har allerede gitt signaler om oppmyking av opsjonsbeskatningen. Blant annet har signalene gått ut på at 600.000 kroners taket skal økes, slik at du skal kunne få enda flere opsjoner uten å måtte skatte ved tildelingen.

Om det er nok er likevel usikkert. NHO mener i hvert fall at skattebyrden ved tildelingstidspunktet må helt bort, og at det ikke er nok å bare øke beløpsgrensen.

NHO vil også at den forhøyede arbeidsgiveravgiften fjernes. Den ble innført for noen år siden, og slår ut svært uheldig i sammenheng med opsjoner, siden disse behandles som lønnsinntekt.