Tvilsomt, sier jus-ekspert

GJELD: En lovbestemmelse sier at du ikke behøver å betale spillegjeld. - Regelen er for gammel, sier kortbransjen. - Da har de ikke gjort hjemmeleksen sin, svarer jusprofessor Olav Torvund.

Publisert
Sist oppdatert
[Ugjyldig objekt (NAV97536)]
Tvilsomt, sier jus-ekspert

Du får svi ved spillegjeld

    I følge Webjuristen.no kan nordmenn som har opparbeidet seg spillegjeld ved å spille på kreditt la være å gjøre opp for seg. For landets kredittkortselskaper kan dette innebære en potensiell tapsbombe, og ikke uventet var SEB-kort klart uenige i tolkningen av regelen.

    Men nå får Webjuristen.no støtte fra jusprofessor Olav Torvund.

    - Alder ingen hindring

    - Det er ikke akkurat overraskende at SEB-kort synes det er uheldig at det skapes et inntrykk av at man ikke behøver å betale spillegjeld til dem, sier Olav Torvund. Men bestemmelsen i strl. ikrl. § 12 nr 1 står nå der, selv om SEB-kort ikke liker den.

    - Argumentet om at loven er gammel, er meningsløst. Lovbestemmelsen er for eksempel like gammel som forbudet mot å stjele eller å ta livet av folk. Og ingen ved sine fulle fem vil vel påstå at tyveri og drap nå må anses tillatt fordi straffeloven er mer enn 100 år gammel.

    - I forhold til kredittkort er det springende punktet om kredittkortselskapet visste at pengene ville bli brukt til spill eller ikke, sier Torvund.

    Når er det spillegjeld?

    - Når kortselskapene inngår avtale med Norsk Tipping eller Norsk Rikstoto, så kan det ikke være tvil om at pengene går til spill, og at kredittkorselskapet vet det. At de har lagt en spillekonto i mellom, er ikke annet enn et forsøk på å vaske transaksjonen. Slik jeg ser det vil avtaler med spillekasinoer måtte håndteres på tilsvarende måte, hevder Torvund.

    - Hvis kortet brukes på steder hvor man også kan gjøre mye annet enn å spille, f.eks. hos Narvesen, blir det imidlertid mer diskutabelt. Men det er ikke så mange som kjøper blader og sjokolade for ti-tusener per uke. Også her er altså kortselskapene i faresonen.

    - Vi har forøvrig en høyesterettsdom på dette området. I følge dommen kan ikke spillegjeld inndrives i Norge selv om det spillet gjelden skriver seg fra var lovlig der det ble foretatt. Dermed kan man si at kortselskapene heller ikke kan inndrive spillegjeld som noen har pådratt seg på et casino i Las Vegas, eller et eller annet sted på internett.

    - Argumentet om at spill på kreditt nå er velorganisert, burde snarere tale for å skjerpe inn forbudet, og ikke for å slakke ut. Her har kortselskapene gitt seg inn i en gråsone i sin iver etter å tjene mer penger. Hvis de ikke vet at spillegjeld ikke kan inndrives, har de ikke gjort hjemmeleksene sine, sier Torvund.

    Risiko

    - Når det er sagt må det presiseres at du uansett tar en sjanse om du unnlater å betale gjelden din, fortsetter Torvund.

    - Det er likevel den som krever penger som må ta initiativet. Har du havnet i en uheldig situasjon kan du altså ha is i magen, og si at du ikke vil betale. På den måten spiller du ballen over på kortselskapet.

    • Får du et krav om å betale inn spillegjeld bør du bestride kravet. Det vil si at du kan referere til straffelovens ikrafttredelseslov §12, og si at du ikke vil betale beløpet.
    • Når kravet er omtvistet vil du også slippe at inkassogebyrene løper løpsk. Derfra og ut blir det altså opp til kortselskapet om det vil forfølge saken for rettsapparatet. Det er det ikke sikkert at de vil gjøre.
    Men er det ikke slik at kortselskapene her er ute etter en prinsippavgjørelse som stadfester deres syn, og at de derfor vil ta slike saker opp for retten uansett?

    - Jo, og dette må du ha i bakhodet. Det vanskelige juridiske punktet er imidlertid kravet om at den som yter kreditten må vite hva lånet brukes til.

    - Hvis vi forutsetter at kortselskapene tar en taktisk vurdering, vil de kun gå til sak på ett scenario der de står sterkt. Det kan bety at de ikke vil gå til sak hvis spillegjelden refererer seg direkte fra Norsk tipping, mens det kan tenkes at de velger å kjøre saken for domstolen dersom du har nektet å betale en regning som det kun står Narvesen på, avslutter Torvund til DinSide.

    Hva med de andre kortselskapene?

    Som nevnt har SEB-Kort allerede sagt at de ikke tror at bestemmelsen får anvendelse i dag. SEB-Kort står bak Eurocard, Mastercard og Diners i Norge, mens det er DnB-Kort som står bak American Express-kortene. Vi spurte også dem om de har tatt stilling til denne regelen.

    - Personlig mener jeg at det å bevisst opparbeide seg spillegjeld med utgangspunkt i denne bestemmelsen, med en intensjon om at dette er penger som ikke behøver å betales tilbake, nærmer seg ren svindel.

    Noen kommentarer ut over dette har jeg imidlertid ikke lyst til å gi, sier Bjørn Tore Westby, administrerende direktør i DnB-Kort.

    Men har dere inngått samme typer avtaler som SEB-Kort, og hvis ikke - har dette sammenheng med denne særnorske regelen?

    - Nei, per idag har ikke DnB-Kort noen avtaler med brukersteder som står bak pengespill. Men dette bygger på en policyregel for American Express, og er således uavhengig av norsk lovverk, avslutter Westby.

    Mer om

    Vi bryr oss om ditt personvern

    dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer