Tryggere for kausjonister

Forslaget til ny Finansavtalelov er ferdig. Blir loven vedtatt vil det bli mye tryggere for deg som skal kausjonere. Spesielt er det viktig at institusjonene har blitt pålagt en større opplysnings- og varslingsplikt.

Hittil har det vært få regler om dine rettigheter og plikter som kausjonist. I praksis har dette gjort at mange har vært totalt uvitende om hvor farlig det egentlig kan være å kausjonere.

De tragiske historiene om foreldre som må flytte fra gård og grunn når kausjonsansvaret blir gjort gjeldende, har vært mange. Felles for alle historiene har vært at kausjonisten kun har blitt fritatt for sitt kausjonsansvar i helt ekstreme unntakstilfellene.

Mange kausjonerer for sine barn eller annen familie. Som regel har de hatt liten, eller ingen, kunnskap om hvilke kausjonstyper som finnes, hva forskjellene er på dem, og hva de bør passe på under kausjonsansvarets levetid. Resultatet har blitt at bankene, og andre kredittinstitusjoner, har hatt lett match med deg som kausjonist. Deres standardavtaler har ofte vært preget av ensidig favorisering av egne interesser, samt at kausjonisten har hatt ansvaret for oppfølgningen av hovedskyldnerens betalingsvilje. Uten direkte kunnskap om hovedskyldnerens mislighold av sine avdrag har dette ofte vært vanskelig for den vanlige kausjonist.

Kausjonister flest har altså visst lite, eller ingenting om kausjonsrisikoen. Med dagens lovforslag vil dette endre seg. Kredittinstitusjonene får ikke lenger like fritt spill, og hverdagen vil bli tryggere for deg som kausjonist. DinSide gir deg her en oversikt over noen av de viktigste endringene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opplysningsplikt

Kreditor får en langt større opplysningsplikt før kausjonsavtalen inngås. Blant annet skal det før kausjonsavtalen inngås, skriftlig opplyses om:

  • Den alminnelige risikoen ved kausjonsansvar.

  • De lån og kreditter kausjonen skal omfatte, og hvor lenge kausjonsansvaret skal gjelde.

  • Kausjonsansvarets størrelse, eller det høyeste beløp kausjonisten kan kreves for.

  • Verdien av pant eller annen sidesikkerhet som er stilt, eller forutsettes å bli stilt.

  • Det er tegnet gjeldsforsikring.

  • Verdien av pant, og annen sidesikkerhet, som skal utnyttes før kausjonsansvaret.

  • Kausjonen skal omfatte eldre gjeld, og i tilfelle om gjelden er misligholdt.

  • Andre forhold som kausjonisten i samsvar med redelighet og god tro, har krav på å bli opplyst om.

I tillegg blir långiver pålagt en utvidet opplysningsplikt hvis han før kausjonsavtalen inngås, eller før lånet utbetales, må forstå at det er en vesentlig fare for at låntakeren ikke vil kunne oppfylle sine forpliktelser etter låneavtalen. I slike situasjoner må skriftlig varsel gis til kausjonisten. Bryter han dette kan kausjonsansvaret settes ned. Denne skriftlige frarådingsplikten er viktig, og er vel en av de største fordelene i forhold til regelverket slik det praktiseres i dag.

Kausjonsavtalen

Skal kausjonsavtalen være bindende må den også:

  • Være inngått skriftlig, og inneholde opplysninger om kausjonsbeløpets størrelse, eller det høyeste beløp kausjonen skal sikre.
  • I forbrukerforhold inneholde de opplysningene som er nevnt ovenfor om opplysningsplikten.
  • Inneholde alle de vilkår som skal gjelde. Vilkår som ikke er tatt inn i kausjonsavtalen er ikke bindende for kausjonisten med mindre institusjonen kan bevise at kausjonisten uttrykkelig har godtatt det.
  • Gis til kausjonisten, eller på annen måte være tilgjengelig for ham.

Varslingsplikt

Institusjonen får en utvidet varslingsplikt ved forhold som er av betydning for kausjonisten, varselet må gis skriftlig og uten ugrunnet opphold:

  • Varslingsplikt ved manglende sikkerhetsstillelse. For eksempel hvis gjeldsforsikring ikke er blitt stilt som forutsatt, eller senere har falt bort.
  • Varslingsplikt ved mislighold og betalingsutsettelse. Kausjonisten skal varsles skriftlig senest 3 måneder etter mislighold fra hoveddebitor, eller der betalingsutsettelse gis for lenger enn tre måneder.

    Etter at misligholdet er varslet skal institusjonen holde kausjonisten informert om den videre utviklingen i låneforholdet. Et viktig punkt er her at det vil løpe en ny varslingsplikt hvis kausjonisten har grunn til å tro at låneforholdet er brakt i orden, etter den første varslingen.

    Hvis låntageren dør, søker om gjeldsforhandling, eller går konkurs skal også kausjonisten varsles


Opplysningsplikt når kausjonisten ber om det

Kausjonisten kan på ethvert tidspunkt kreve at institusjonen opplyser om:

  • Hvor stort beløp han hefter for.

  • Hvilken rente og gebyrer som gjelder

  • De opplysninger institusjonen har angående hovedskyldnerens betalingsevne, og hvilke verdier de sikkerheter utgjør som skal utnyttes før kausjonsansvaret må innfris.

Endring av kausjonskravet

Et annet viktig punkt for deg som kausjonist, er at institusjonen ikke lenger kan forbeholde seg retten til ensidig å endre vilkårene i kausjonsavtalen til skade for deg. En slik endring vil ikke kunne påberopes overfor kausjonisten, med mindre du samtykker til det. I så fall må institusjonen igjen oppfylle sin opplysningsplikt om hva endringene vil bety for deg, og en ny kausjonsavtale må utformes.

Når vil dette bli gjeldende rett?

Den nye Finansavtaleloven vil tidligst bli vedtatt 1. januar 2000. Erfaringsmessig vil det nok si nærmere sommeren år 2001...

Husk at frem til den nye loven trer i kraft gjelder dagens regelverk. Dette bør du som vordende kausjonist merke deg. Skal du kausjonere bør du derfor prøve å komme loven i forkjøpet, ved å kreve en kausjonsavtale som bygger på lovens regler.

Hvis du vil se hele lovforslaget kan du trykke her: Finansavtaleloven.

Hvis du vil vite mer om hvilke kausjonstyper vi har, og DinSides tips om hva du må huske på når du blir spurt om å kausjonere, bør du lese våre to tidligere artikler om emnet.

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Det kan fort vise seg å være lurt...