Trygg rente av skjulte penger

Vi fortsetter vår miniserie om formuesskatt. I dag viser vi hvordan du kan redusere formuesskatten samtidig som du unngår risiko.


I seriens første bolk, Slik skjules formuene, som ble publisert for for fire dager siden, skrev vi:

"Alle investeringer i vanlige verdipapirer reduserer den skattepliktige formuen med 35 prosent. Begrunnelsen ligger i at en skattyter skal få en slags "skatterabatt" når investeringen innebærer risiko. Hvor risikable hver av investeringene nedenfor faktisk er, er imidlertid svært diskutabelt."

Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland Vis mer


Og det er herfra vi tar opp tråden i dag. Sammen med daglig leder Agnes Bergo i det økonomiske rådgivningsfirmaet Pengedoktoren og med bidrag fra investeringssjef Asle Eide i DnBNOR Kapitalforvaltning, skal vi forsøke å diskutere hva slags verdipapirinvesteringer som er minst og mest verdig den behandlingen de får i skatteloven, det vil si hvilke verdipapirer som har lavest og høyest risiko.

Tilbudene

Det er nå vanlig at de største bankene tilbyr vanlige forbrukere å spare i flere typer spareprodukter. Et godt eksempel, er DnBNOR, som på nettsidene sine tilbyr folk å spare i både aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

I denne artikkelen vil vi ved hjelp av våre to eksperter både forklare innhold og risiko i disse fire sparetypene. Helt sentralt i denne innføringen, er at du kjenner til forskjellen mellom penge- og aksjemarkedet. Føler du deg ikke helt stø, kan du lese mer om hvilke markeder fondene handler i hvis du trykker her.

Her kommer vår innføring i DnBNORs sparealternativer, rangert fra lavest til høyest risiko.

Pengemarkedsfond

Et pengemarkedsfond kjøper rentebærende papirer som obligasjoner og sertifikater, der lånene står til forfall om kort tid. Den korte tidshorisonten gjør at risikoen betraktes som svært lav, og fondene svinger relativt lite i verdi.

Lav, men ikke null
Bergo: Pengemarkedsfond er en svært sikker plassering, men inneholder ingen
garanti, slik bankinnskudd gjør. I 2002 og 2003 erfarte vi for eksempel at Odin Pengemarkedsfond ga et tap som følge av for høy rente- og kredittrisiko i underliggende investeringer. Men nettopp fordi pengemarkedsfond inneholder litt høyere risiko enn bankinnskudd, er forventet avkastning også noe høyere.

Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland Vis mer


Eide/DnBNOR: For plasseringer i pengemarkedet, er det nesten utelukkende renten som betyr noe for verdiene av folks fondsandeler. For å uttrykke risiko, har vi derfor et begrep vi kaller rentefølsomheten.

Et fonds rentefølsomhet er den prosentvise endringen i fondets kurs som følge av 1 prosentenhets endring i rentenivået på fondets plasseringer.

Et pengemarkedsfond defineres som et rentefond hvis verdi som følge av renteendringer bare påvirkes av endringer i 0-12 måneders pengemarkedsrenter, og der fondets rentefølsomhet aldri kan overstige 1.

Vi skiller også mellom "korte" og "lange" pengemarkedsfond, hvor:
Korte pengemarkedsfond er pengemarkedsfond med rentefølsomhet fra 0 til og med 0,33, og lange pengemarkedsfond er pengemarkedsfond med rentefølsomhet over 0,33 til og med 1.

Obligasjonsfond

Lengre sikt, høyere risiko
Som for pengemarkedsfondene er risikoen ved obligasjonsfond er først og fremst knyttet til renten i pengemarkedet. Fordi løpetiden for obligasjoner som regel er lengre enn 12 måneder, vurderer eksperten risikoen som høyere enn hos pengemarkedsfondene.

Bergo: Det er normalt ingen kredittrisiko for obligasjonslån til staten, men det kan være kredittrisiko på obligasjonslån til bedrifter.

Eide/DnBNOR:
Obligasjonsfondene inndeles i følgende tre grupper:

- Fond med rentefølsomhet fra 0 til og med 2.
- Fond med rentefølsomhet over 2 til og med 4.
- Fond med rentefølsomhet på mer enn 4.

Mer om innholdet i et obligasjonsfond kan du lese hvis du trykker her.

Foto: Per Ervland
Foto: Per Ervland Vis mer


Kombinasjonsfond

Dette spareproduktet presenteres slik på DnBNORs hjemmeside:

Et kombinasjonsfond investerer både i aksje- og i rentemarkedet. Verdisvingningene avhenger av blandingsforholdet. Jo mer du sparer i aksjer, desto større svningsninger. I vanlige kombinasjonsfond ligger forholdet mellom renter og aksjer mer eller mindre fast, skriver banken.

Bergo: Jo større andel aksjer i fondet, jo høyere er risikoen. Men mulighet for høy avkastning blir også bedre jo større aksjeandel fondet har.


- Et eksempel på kombinasjonsfond er såkalte livssyklusfond, som er sammensatt slik at risikoen avtar med tiden. De har ulike navn etter tidshorisonten de er innrettet på (2010, 2020, 2030 osv). La oss si at du kjøper deg inn i fondet 2020 fordi du skal gå av med pensjon da. I begynnelsen vil porteføljen bestå av mest aksjer, og risikoen er følgelig relativt høy. Med tiden vil imidlertid stadig flere aksjer bli byttet ut med en stadig større andel obligasjoner og sertifikater. Gradvis blir risikoen lavere, inntil den i 2020 skal være tilnærmet lik null.


Aksjefond

Til slutt i listen over tilbud til sparere, troner de etterhvert så velkjente aksjefondene.

Det er ikke uten videre gjort å rangere sparing i aksjemarkedet og i pengemarkedet etter de samme kriteriene for risiko. De er nemlig utsatt for helt ulike hendelser.

- I aksjesammenheng snakker vi om tre typer risiko: selskaps-, markeds- og valutarisiko, sier Agnes Bergo, som også minner oss om at risiko og mulighet for avkastning henger nøye sammen. Jo høyere avkastning du ønsker, jo høyere risiko må du akseptere.