Total bom for barnehagene

Det ser stadig dystrere ut for gjennomføringen av maksimumssatser i barnehagene. Det siste går under navnet fleksible maksimumssatser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Maksimalsats for barnehager var en enkel og tilsynelatende genial ide fra juni 2002 - i en avtale mellom SV, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget var at ingen foreldre skulle måtte betale mer enn 2.500 kroner for en barnehageplass.

Nå kommer fleksibel egenbetaling som et forvirrende element.

Dystre forvarsler


Barnehagene finansieres ved hjelp av tilskudd både fra staten, den enkelte kommune og ved foreldrebetaling. Allerede fra august 2002 ble satsene for det statlige driftstilskuddet til barnehager økt med 10,5 prosent.

Likevel har ikke prisene gått like mye ned. Fra januar 2002 til januar 2003 gikk prisene i de kommunale barnehagene i snitt ned med 1,3 prosent, mens prisene i de private steg med 1,7 prosent.Fra sommeren 2002 til januar 2003 økte også foreldrebetalingen i både kommunale og private barnehager.

Dette tyder på at en økning av statstilskuddet alene ikke er nok til å sikre at kommunene senker egenbetalingen, og at regjeringen og stortinget har manglet virkemidler til å gjennomføre maksimalsatser.

Bakrusen setter seg

Våren 2003 kom regjeringens melding om oppfølging av barnehageavtalen til opposisjonspartiene. Her viste man til at det var betydelige kostnadsforskjeller mellom private og kommunale barnehager, nye og gamle barnehager, og barnehagepriser kommunene i mellom.

Man påpekte at det derfor kunne bli vanskelig å innføre like priser og ens maksimumspris for alle.

Etter dette ble partiene på Stortinget enige om en foredlet versjon av barnehageforliket, og maksimalprisgrense på om lag 2.750 kroner. Det må nevnes at dette beløpet ligger i nærheten av hva foreldre i gjennomsnitt betalte i 2002. Det året betalte foreldre med barn i kommunal barnehage i gjennomsnitt 2.280 kroner per måned for en barnehageplass. Foreldre med barn i privat barnehage betalte i gjennomsnitt 2.746 kroner.

Fleksibel egenbetaling

Regjeringen åpner nå for at barnehagene kan kreve høyere egenbetaling fra foreldrene. Betingelsen er at barnehagen mener de vil gå med underskudd dersom de bare krever maksimumsprisen.

I forslaget til statsbudsjett heter det nå at:

"Forskriften vil inneholde regler om innføring av en fleksibel (red. uthevn.) maksimalpris på foreldrebetalingen. Det betyr at det innføres en maksimalgrense for foreldrebetalingen fra 1. mai 2004 (trinn 1). Det gis imidlertid mulighet for barnehagene til å gå utover maksimalprisen, dersom samarbeidsutvalget (barnehagens - red. anm.) godkjenner dette. Dette vil gjelde de tilfellene der barnehagene på tross av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten rammes."

Det åpnes dermed for at barnehager som argumenterer med at de vil gå med underskudd dersom de bare krever maksimumsprisen, vil kunne kreve høyere egenbetaling.

Det presiseres ikke hva nivået på den fleksible maksimumssatsen vil kunne bli, men statstilskuddet for neste år foreslås øket med hele 34 prosent, til cirka 10,5 mrd. kroner.

Det er nærliggende å tro at beløpet som betegnes trinn 1 vil ligge så nær som mulig gjennomsnittet av dagens satser.