Første arbeidsuke etter ferien?

To ting du bør sjekke denne uka

Det kan lønne seg å gå gjennom to typiske avtaler du har gjennom jobben, for å sikre deg de beste vilkårene.

LUNSJMØTE: Hva om du bruker noen minutter under lunsjen denne uka til å sjekke forsikrings- og pensjonsavtalene du har gjennom jobben? Kanskje blir du overrasket over hvor gode ordninger du har gjennom arbeidsgiver, eller så er det trolig enkle grep du kan gjøre for å få mye bedre vilkår. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix.
LUNSJMØTE: Hva om du bruker noen minutter under lunsjen denne uka til å sjekke forsikrings- og pensjonsavtalene du har gjennom jobben? Kanskje blir du overrasket over hvor gode ordninger du har gjennom arbeidsgiver, eller så er det trolig enkle grep du kan gjøre for å få mye bedre vilkår. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

Tilbyr jobben din forsikring i tilfelle du blir langvarig syk eller ufør? Og, hvor mye kan du forvente i pensjon fra arbeidsgiver den dagen du «stempler ut» for siste gang?

Dersom du ikke kan svare på spørsmålene over, er du ikke alene. Frykt ikke, du kan enkelt sjekke både forsikrings- og pensjonsavtaler, slik at du finner ut om du allerede har gode ordninger gjennom jobben, eller om du kan skaffe deg bedre vilkår på noen få minutter.

Dinside hjelper deg i gang, og hvis dette er første arbeidsuka di etter en lang ferie, er det en gyllen anledning til å ta grep.

Forsikringen alle bør ta stilling til

Det kan være vanskelig å forestille seg at du blir så syk eller skadet at du ikke kan jobbe, i verste fall aldri. Men det kan skje. Tall fra Nav viser nemlig en kraftig økning i mottakere av uføretrygd.

Blir du minst 50 prosent ufør i mer enn ett år, vil du som regel motta uføretrygd fra Nav, samt uførepensjon fra arbeidsgiver. Ved varig uførhet vil du likevel oppleve at inntekten din blir redusert en god del, spesielt hvis du er vant til å tjene mye.

Nettopp av denne grunn bør alle finne ut hvilke forsikringer de har i tilfelle de blir ufør, hvor store utbetalinger de kan få og vurdere om de bør tegne en egen uføreforsikring i tillegg til det de får fra folketrygden og jobben.

  • Folketrygden er vårt felles forsikringsselskap. Hovedregelen er at uføretrygden er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk, men årlig inntekt over seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G), 581.298 kroner per mai 2018, regnes ikke med. Det vil si at dersom du har tjent om lag 600.000 kroner i tre av de siste fem årene, vil uføretrygden din fra Nav utgjøre rundt 390.000 kroner i året. Har du tjent 500.000 i tre av de siste fem årene, utgjør uføretrygden 330.000 kroner i året.
  • I tillegg bør du sjekke om arbeidsgiveren din tilbyr uføreforsikring. Du bør også sjekke Norskpensjon.no, hvor det fremgå om du har privat uføreforsikring fra tidligere arbeidsforhold gjennom fripoliser. Hvor gode uførepensjonsordninger arbeidsplasser har, kan variere mye.

- Hvis uføretrygden fra Folketrygden og arbeidsgiver er nok til at du klarer deg, trenger du ikke å kjøpe ekstra uføreforsikring, sier Elisabeth Realfsen i Finansportalen til Dinside.no.

Finner du ut at du bør tegne egen uføreforsikring i tillegg til det du får fra Nav og arbeidsplassen, er det to typer slik forsikring:

  • Uførerente og -pensjon gir månedlige utbetalinger dersom du blir mer enn 50 prosent ufør i minst tolv måneder sammenhengende. Utbetalingen skjer normalt etter uføregraden, som vil si at hvis du har blitt 75 prosent ufør, og skal ha en utbetaling på 10.000 kroner ved 100 prosent uførhet, får du utbetalt 7.500 kroner. Noen tilbyr også uførerenter der du får 100 prosent utbetaling bare arbeidsuførheten er over 50 prosent, ifølge Smarte Penger.
  • Uførekapital kan enten utbetales som én engangsutbetaling eller som en kombinasjon av engangsutbetaling og eventuell forskuttering. Standarden for uførekapital er at forsikringen utbetales hvis du blir mer enn 50 prosent arbeidsufør. Denne uførheten må ha vart i to år, eventuelt at den på et tidligere tidspunkt har blitt bedømt varig. Kombinasjonsmodellen gir en forskuddsbetaling hvis du har vært arbeidsufør i mer enn ett år. Denne forskuddsutbetalingen blir trukket fra engangsbeløpet, hvis du har rett til å få dette beløpet utbetalt senere, ifølge Smarte Penger.

Økonomisk sett skal det derimot være likegyldig om du tar ut pengene som en engangssum eller i månedlige beløp, ifølge Realfsen. Ekspertene gir, imidlertid, ulike anbefalinger, som du kan lese mer om i en grundig Dinside-sak om uføreforsikring.

En halv million mer i pensjon - på et par minutter

For å finne ut hvilken form for pensjon som gjelder der du jobber, kan du spørre arbeidsgiver direkte eller snakke med kollegaer som har jobbet der lengre enn deg.

Hvor mye arbeidsgiver setter av til pensjon kan variere, men jobber du i det private, har du mest sannsynlig innskuddspensjon, mens offentlige arbeidsplasser har offentlig tjenestepensjon. Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen din til pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år, ifølge Finansportalen.

Innskuddspensjonen din blir plassert i fond, ofte kalt pensjons- eller spareprofil, som er satt sammen av aksjer og renter. Vanligvis blir pensjonen din automatisk plassert i profiler med mye renter og lite aksjer eller lik andel aksjer og renter. Ved å endre pensjonsprofilen din til et tredje alternativ, med mye aksjer og lite renter, kan du øke din forventede pensjon betydelig.

For ta en titt på dette regnestykket fra forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB:

  • Se for deg tre personer på 35 år med 500.000 kroner i årslønn og fem prosent innskuddspensjon, som planlegger å jobbe til de er 67 år.
  • Person én velger å justere opp aksjeandelen i pensjonsordningen sin til 100 prosent, mens de to andre velger henholdsvis 50 og 30 prosent aksjeandel. Den med høyest andel aksjer vil få forventet pensjon på i overkant av halvannen millioner kroner, mens den med lavest aksjeandel vil få rundt én million.
  • Det er altså 500.000 kroner i forventet pensjon som skiller person én og tre. Du kan dermed gå glipp av store summer dersom du ikke justerer pensjonsprofilen din. Når det gjelder personen i midten i regnestykket, med like mye aksjer og renter, vil få rundt 1,2 millioner kroner i forventet pensjon. Dette er rundt 25 prosent mindre enn han eller hun med størst aksjeandel.