Stille klokka 2020

Til helga blir det sommertid

Natt til søndag 29. mars skal klokka stilles til sommertid.

SOMMEREN ER HER: I alle fall sånn tidsmessig: Natt til søndag 29. mars stiller vi klokka til sommertid. Det betyr lysere kvelder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
SOMMEREN ER HER: I alle fall sånn tidsmessig: Natt til søndag 29. mars stiller vi klokka til sommertid. Det betyr lysere kvelder. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Coronavirus eller ikke:

Natt til søndag 29. mars 2020 skal klokka skrus til sommertid. Da skal klokka stilles én time fram.

For land i EU/EØS-sonen starter sommertida klokka 02 siste søndag i mars og slutter klokka 03 siste søndag i oktober.

Selv om det har vært snakk om at vekslingen mellom sommertid og vintertid i EU skal avsluttes, så må vi belage oss på å stille klokka også i år.

Opp til hvert enkelt land

Og det blir ingen felles regel for dette i EU:

Europaparlamentet har gått inn for at det fra 2021 skal være opp til hvert enkelt medlemsland å bestemme om man vil beholde vintertida eller sommertida som sin standardtid.

EUs ministerråd har imidlertid ennå ikke vedtatt forslaget som EU-kommisjonen har lagt fram, og som EU-parlamentet gikk inn for i fjor.

Still klokka mot sommeren!

Vanskelig å huske hvilken vei du skal stille klokka? 35 prosent sier faktisk til Dinside at de har glemt å stille klokka og dermed kommet for seint på jobb eller til andre avtaler.

Har du vanskeligheter med å huske hvilken vei du skal stille klokka, er dette en grei huskeregel:

Klokka skal alltid stilles mot sommeren; på våren stilles klokka da fram mot sommeren og på høsten stilles den tilbake mot sommeren.

Alternativt denne:

Du skal gjøre som du gjør med hagemøblene; på våren setter du dem fram (og du stiller klokka fram) - og på høsten setter du dem tilbake til lagring (du stiller klokka tilbake).

HUSKEREGEL: Klokka skal alltid stilles MOT SOMMEREN. Nå skal den altså én time frem, og på høsten må den en time tilbake. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
HUSKEREGEL: Klokka skal alltid stilles MOT SOMMEREN. Nå skal den altså én time frem, og på høsten må den en time tilbake. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hva er sommertid?

Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenliknet med resten av året.

Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken.

Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.

Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980.

Normaltid og koordinert universaltid (UTC)

Visste du at norsk normaltid er én time foran den såkalte «UTC-tid»? UTC står for «Coordinated Universal Time». Det er en felles, legal tid som gjelder over hele verden.

Normaltid er vintertid i Norge.

UTC er ikke basert på én bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av cirka 450 atomklokker i rundt 70 laboratorier.

Norsk sommertid er altså to timer foran UTC-tid, mens norsk normaltid er én time foran UTC.

Hvor kommer tiden fra?

Klokka drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på pluss/minus 0,1 mikrosekund.

Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid. I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

DinSide har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

Kort fortalt virker det slik: Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solas gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorda ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967.

ATOMUR: Slik ser atomurene hos Justervesenet ut. Foto: Kristin Sørdal
ATOMUR: Slik ser atomurene hos Justervesenet ut. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

9 milliarder svingninger

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

Det er dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser. Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

Hver femte dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!