Test: Vi pruter i utlandet

Vær uinteressert! Slik får du de laveste prisene hos pågående selgere i Syden.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Påskeferien i flotte Tunisia er en mer avslappende affære enn i for eksempel Tyrkia.

Der tyrkiske handelsmenn er på deg som klegger med "special price for you", er tuniserne mer avslappet.

Endring

Vi opplevde likevel at turiststrømmen har gjort noe med feriebyene i Tunisia. Både i Sousse og hovedstaden Tunis var det vanskelig å gå i fred for pågående kremmere.

Pruting i Sør-Europa og Nord-Afrika er et spill, der selgeren sier en høy pris mens du angir en lav pris. Så forventer selgeren at dere "krangler" fram en pris begge kan akseptere. Vi forsøkte en annen strategi.

Scene 1
"Bonjour monsieur. Look inside, please", sa selgeren i medinaen i Sousse. Han var meget ivrig og noe for pågående etter vår smak. Likevel gikk vi inn i butikken hans for å se på noen keramikkfat.

Han forlangte 30 dinarer (220 kroner) for fatene. Det var så mye at vi snudde momentant og gikk. Da kom selgeren løpende etter oss. "20 dinars", sa han.

Vi snudde oss mot ham, men gjorde ingen tegn til å kommentere prisen han hadde foreslått. Vi lot være å spille spillet han la opp til. Det virket uvant for ham.

"10 dinars", sa han da vi gikk. "8 dinars", hørte vi ham deretter rope bak oss.

Scene 2
"Bonjour monsieur et madame. Have a look in peace. I will not hazzle you like many others", sa selgeren.

Var dette en annerledes arabisk kremmer? Tilsynelatende. Men da vi hadde kikket oss rundt i 18 sekunder, begynte han.

"This chessboard is handmade. Very good quality. What do you want to pay?"

Sjakkbrettet av tre var fint nok. Det var ikke dét. Vi sa at vi ikke visste og at vi bare kikket. Han ble stille - i ti sekunder før han tok sjansen og sa:

"It's handmade - for you only 110 dinars".

Siden dette var vanvittige 700 kroner, stirret vi så rart på ham at han tydelig forsto at vi ikke var så lettlurte.

"I give you better price. 80 dinars."

( - )

"OK. 70 dinars for you."

( - )

"50 dinars. Very good price."

Her begynte vi å bevege oss mot utgangen. Da ble han brysk og nærmest kommanderte oss inn igjen. Vi adlød lydig av ren høflighet.

"Last price: 30 dinars."

"It's still to much for us. We were just looking, you know", sa vi og gikk mot utgangen igjen. Nå kom han etter oss. "20 dinars. I almost give it away."

"No, no", sa vi avvergende.

"10 dinars. If you come later the price will be higher ", ropte han til oss og marsjerte inn i butikken.