Tåler ikke berøring

"Jeg orker ikke tanken på at partneren min skal ta på meg, og vi har ikke kysset på to år." Psykologen og sexologen svarer.

Tåler ikke berøring
Jeg orker ikke tanken på at partneren min skal ta på meg, og vi har ikke kysset på to år. Psykologen og sexologen svarer.

Kjære Elsa
Hei, jeg har et stort problem. Jeg har prøvd å spørre på andre sider, men blir ikke tatt seriøst.

Jeg vokste opp med et negativt forhold til kropp, pga av mobbing.

Da jeg var 25, forelsket jeg meg for første gang, og innledet mitt første (og eneste) seksuelle forhold.

Jeg vet jeg var sent ute. Det var litt vondt i begynnelsen, men ble snart bedre, og begge var fornøyde og lykkelige. Vi planla å gifte oss.

Så var jeg til min første gynekologiske undersøkelse for omtrent 2 år siden. Det var et grusomt mareritt. Uten tvil det absolutt vondeste jeg noen gang er blitt utsatt for! Det føltes som å bli kuttet opp, og legen ble sint fordi jeg skrek, og sa det bare var min egen skyld at ting føltes ubehagelig fordi jeg spente meg. Det var så vondt at etterpå kastet jeg opp, og det var blod i trusen.

Siden da har jeg blitt fysisk kvalm hver gang noen tar på meg. Jeg klarer ikke engang kle av meg på stranda om sommeren, eller ha lyset på når jeg dusjer. Jeg bor fortsatt sammen med partneren min, men vi har ikke så mye som kysset på over 2 år nå. Det er ikke det at jeg ikke elsker ham, eller ikke har lyst på ham, jeg klarer bare ikke tanken på at han skal ta på meg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange ganger tenker jeg på selvmord, bare så han kan finne en ny kvinne som ikke er helt ødelagt. Jeg har utviklet en fullstendig fobisk holdning til alle leger, så det er ikke noe poeng i å be meg gå til ny undersøkelse, det gjør jeg bare ikke! Ikke bare gynekologer, alle former for legeundersøkelser gir meg fullstendig panikk. Før var jeg ikke redd for leger i det hele tatt.

Er jeg ødelagt for bestandig? Vær så snill å hjelpe meg!

Kjære deg
For det første: Du har blitt skadet, men ikke ødelagt!

Det er mange som av ulike grunner utvikler et anspent forhold til egen seksualitet, og som har problemer med gynekologiske undersøkelser. Jeg får av og til henvist slike kvinner fra gynekologer, som er mer hensynsfulle enn den du kom til!

Man kan trenge psykologisk hjelp for å finne ut hvorfor en spenner seg og sexologisk hjelp for å lære å slappe av i skjeden igjen.

Slik jeg leser brevet ditt, høres det ut som du har opplevd et dobbelt traume, og jeg vil nok anbefale deg å oppsøke en psykolog som kan jobbe med traumer for å få hjelp.

I mellomtiden vil jeg anbefale deg å forsøke å tenke på at ubehaget faktisk hører hjemme på gynekologens kontor, det gjelder ikke alle leger, det gjelder ikke alle gynekologer, det gjelder ikke partneren din, det gjelder ikke seksualiteten din, det gjelder ikke kroppen din!

Det ligger sannsynligvis også noe ubehag i tidligere opplevelser - det kan være konkrete hendelser, eller generelt negative holdninger til kropp og seksualitet.

Problemet er at en tar med seg følelser fra tidlige opplevelser og lar disse følelsene blande seg inn i situasjoner som ikke burde være ubehagelige i det hele tatt - vi kaller dette tidsskliing , at man følelsesmessig , rent ubevisst sklir tilbake til tidligere vonde opplevelser. For å komme videre, må en lære seg til å skille mellom den gang og nå. Det kan være at en må tåle en del prøving og feiling før en får det til, og det kan meget vel være at det vil være til god hjelp å gå til en psykolog!
Lykke til, hilsen Elsa

Mozon.no