Svake rammes av kutt

Regjeringen skryter av at de vil bedre situasjonen for landets fattige. Og er du fattig, får du hjelp. Men er du lavlønt og enslig, får du ingenting.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svake rammes av kutt

  1. Regjeringens fattigdomssatsing


Regjeringen sier de trapper opp fattigdomssatsingen. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Bondevik, Foss og resten av regjeringskameratene presenterte riktignok en fattigdomspakke i forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram onsdag.

Nesten ingenting

Pakken er verdt 240 millioner kroner. Dette utgjør 0,4 promille av statsbudsjettets totale ramme.

Ser man nøyere på tiltakene, er det dessuten åpenbart at de fleste gjelder rusmisbrukere. Vanlige folk med dårlig råd, for eksempel lavlønte og enslige forsørgere, får lite eller ingenting.

En grundigere kikk på budsjettallene avslører også at potten til enslige forsørgere kuttes med 4,2 prosent.

Verre for enslige forsørgere

'Stønad til enslig mor eller far' kuttes mest, med vel syv prosent. Av dette igjen utgjør 'forskuttering av underholdsbidrag', det vil si når bidragsbetaleren ikke betaler, størstedelen av kuttet. Her får altså barn med lite betalingsvillige foreldre lide.

Også 'stønad til barnetilsyn', når enslige forsørgere jobber eller studerer, kuttes - fra 722.000 mill til 675.000 millioner.

Departementet sier rett ut at det "fortsatt er enkelte grupper enslige forsørgere som forblir i lavinntektsgruppen". Men de vil kun "følge utviklingen i inntekt og levekår for enslige forsørgere".

I følge SSB hadde enslige forsørgere i snitt en yrkesinntekt på 192.000 kroner i 2001. I følge samme statistikken var det 114.000 familier i denne gruppen.

Lånerammen

Regjeringen skryter ofte av sin satsing på bostøtte til vanskeligstilte, samt startlån til unge i etableringsfasen.

En gjennomgang av statsbudsjettene de tre siste årene viser imidlertid interessante tall for Husbanken. Lånerammen har nemlig gått ned under den sittende regjeringen:

  • Foreslått låneramme: 2001 - 2002: 15 milliarder
  • Foreslått låneramme 2002 - 2003: 14 milliarder kroner
  • Foreslått låneramme 2003 - 2004: 13.5 milliarder kroner

    Sykepengene


    Foss og gjengen foreslår å øke opptjeningstida for å få sykepenger fra to til fire uker. Du må altså være sykemeldt i fire uker før staten tar regninga. De vil dessuten kutte perioden du kan være uten arbeid fra tre til en måned.

    I tillegg vil de svekke stillingsvernet mens arbeidsledigheten er høy, samt øke egenandelene for medisin for kronisk syke.

    Skatteendringene gjør bildet enda tydeligere. Regjeringen vil holde satsen på minstefradrag uendret på 24 prosent.

    I år er øvre grense for minstefradrag 45.700 kroner. Det vil si at du får maksimalt minstefradrag når du tjener 190.400 kroner. Inntil den inntekten får du 24 prosent av bruttoinntekten.

    Vanlig skatt

    Neste år foreslås den øvre grensa til 47.500 kroner. Blir dette vedtatt, vil du få maksimalt minstefradrag når du tjener 197.900 kroner.

    Konsekvensen:

  • Folk som tjener mindre enn 190.000 får ingen skattelette.
  • Folk som tjener mellom 190.000 og 197.900 kroner får noe skattelette.
  • Alle som tjener mer enn 197.900 kroner får fullt skattelette av forslaget (500 kroner).


    Regjeringen vil holde satsene for toppskatt uendret. Slik slår det ut:

    Toppskatt

    Trinn 1: 13,5 prosent. Innslagspunktet foreslås økt fra 340.700 til 354.300 i klasse 1.

  • De som tjener mindre enn 340.700 får ingen skattelette.
  • De som tjener mellom 340.700 og 354.300 får noe skattelette.
  • Alle som tjener mer enn 354.300 får full skattelette av forslaget (1.836 kroner).

    Trinn 2: 19,5 prosent. Innslagspunktet foreslås økt fra 872.000 til 906.900 kroner i klasse 1.

  • De som tjener mindre enn 872.000 kroner får ingen skattelette.
  • De som tjener mellom 872.000 og 906.900 kroner får noe skattelette.
  • Alle som tjener mer enn 906.900 får full skattelette av forslaget (2100 kroner).

    Personfradraget inflasjonsjusteres
    I tillegg foreslås personfradraget økt fra 31.600 kroner til 32.900 kroner (i klasse1). Effekten av dette gjelder absolutt alle, og er på 400 kroner per år.