Styrket rettssikkerhet for svikmistenkte

Media har i de siste årene stadig rettet sitt kritiske blikk mot forsikringsselskapenes behandling av kunder de mistenker for svik.

Det er særlig de katastrofale virkningene for de som mistenkes for å ha satt fyr på sitt eget hus som har vakt oppsikt. Bekjempelse av svindel er vanskelig for selskapene, men for at ikke vi som er hederlige skal få dyrere forsikring, er det en oppgave som må gjøres. Målet er imidlertid å avdekke de ekte svindlerne, samtidig som rettighetene for de som feilaktig kommer i søkelyset ivaretas.

A-konto utbetaling ved mistanke om svik.


I dag avslår selskapene å utbetale erstatning til sikrede ved berettiget mistanke om svik. Forsikringens rettshjelpdekning dekker som hovedregel utgifter til advokat, retten, sakkyndige og vitner. Selskapene tar imidlertid sine forbehold. Dersom svik blir endelig fastslått vil det ikke bli foretatt noen utbetaling. I tillegg vil det ikke bli foretatt forskuddsbetaling (a-konto) til advokathjelp selv der svik fremdeles ikke er endelig bevist.

Den største ulempen med dagens ordning er at sikrede privatkunder med svak økonomi, ikke vil ha råd til å engasjere advokat for å kunne hevde sin uskyld.

Planen er derfor å utarbeide en felles bransjenorm som gjør at selskapene, også ved berettiget mistanke om svik:

  • Utbetaler a-konto, til dekning av rimelige og nødvendige utgifter under rettshjelpordningen dersom sikrede, eller hans advokat, ber om det. Selskapene skal allikevel ha mulighet til å kreve sine utlegg tilbakeført dersom svik allikevel blir konstatert.
  • Gir et begrenset beløp i erstatning ved større skader, som for eksempel brann, til sikrede og dennes husstand for å dekke nødvendig livsopphold. Også her forbeholder selskapene seg en regressadgang hvis svik blir konstatert.
Bransjenormen skal etter planen iverksettes senest ved halvårsskiftet.

Sivilrett og strafferett

En strafferettslig frifinnelse i en svindelsak har ingen avgjørende rettslig betydning for spørsmålet om forsikringsselskapet skal forpliktes til å betale ut forsikringsoppgjøret. Dette har vært, og er, vanskelig for folk flest å forstå.

Kort sagt beror begrunnelsen på den grunnleggende sondringen mellom sivile saker og straffesaker. I straffesaker gjør parolen om at "det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt", at beviskravene for fellende dom er mye strengere, enn i en sivil sak.

Mange, og ikke minst pressen, har oppfattet det som sterkt urimelig at selskapene påberoper seg svik, og nekter å utbetale forsikringen, når den sikrede har blitt frifunnet i en straffesak. Fra og med den 14. april innfører derfor selskapene lik policy på området, den vil imidlertid ikke gjelde avsluttede saker. Gjensidige har forøvrig hatt denne praksisen en stund. Etter vår mening er det på høy tid at de andre selskapene følger etter, se vår tidligere artikkel om dette.

Den nye policyen er:

  • Selskapene vil som en klar hovedregel ikke påberope seg svik dersom det foreligger en i alle deler frifinnende, og rettskraftig (=endelig avgjort) straffedom for forsikringsbedrageri. Regelen gjelder dog ikke der straffesaken blir henlagt.
  • Unntak fra hovedregelen skal kun gjøres i de tilfellene hvor det vil medføre helt urimelige, eller støtende, resultater, eller når bevistemaet i straffesaken og forsikringssaken ikke er forenlig.
  • Selskapene skal ikke påberope seg foreldelse av gjenopptagelsesfristen i rettskraftige sivile svik dommer, når det kommer fram nye opplysninger som åpenbart tilsier at dommen er uriktig.

Etiske retningslinjer for selskapenes etterforskere.

Når selskapene undersøker om forsikringstilfellet er reelt, eller om det foreligger svik, må det stilles store krav til utrederens opptreden. Personvern, og innblanding i politiets arbeidsoppgaver er potensielle minefelter utrederen må manøvrere seg utenom. Det sier seg selv at selskapene må trå varsomt. For den ærlige kunde er det selvsagt lite hyggelig å bli mistenkt for å være en svindler...

Med svik mener forsikringsselskapene kort sagt at forsikringstilfellet faktisk ikke har skjedd, eller at det er forsikringstakeren som selv står bak forsikringstilfellet.
Blant annet vil det å påberope seg innbrudd i hjemmet for å få dekket gjenstander du har mistet, eller å dumpe bilen i sjøen, for så å innløse tyveriforsikringen, klarlig være svik.

Fra og med mars 1999, ble det derfor innført etiske retningslinjer i håp om at utredningsarbeidet skal bli så forsvarlig som mulig, uten hensyn til hvilket forsikringsselskap, eller hvilken kunde det er snakk om.

Tilbake til 3225 TARGET="_top" title="Nå blir forsikring lettere!">hovedartikkelen.