INGENTING PÅ NORSK: Informasjonen på denne boksen Baileys-iskaffe omfatter en rekke språk. På nederlandsk listes ingrediensene opp, men ikke på norsk. I Norge kreves det nemlig ingen slik informasjon på alkoholvarer. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
INGENTING PÅ NORSK: Informasjonen på denne boksen Baileys-iskaffe omfatter en rekke språk. På nederlandsk listes ingrediensene opp, men ikke på norsk. I Norge kreves det nemlig ingen slik informasjon på alkoholvarer. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Ingen krav til innholdsfortegnelse på alkohol

Strengere for kildevann enn djevelvann

KOMMENTAR: Av alle drikker du ikke får vite noe om, har noen valgt ut alkohol. Schkål!

Jeg liker å kjøpe rare drikkevarer. Så i sommer kjøpte jeg en slags iskaffe med Baileys. Som vanlig smakte den rare drikken rart.

Så jeg snudde boksen for å se hva jeg egentlig slurpet i meg.

Jeg skummet gjennom de forskjellige språkene: På nederlandsk ble alle ingrediensene listet opp én etter én. På tysk sto det bare hvor mye kaffe drikken inneholdt. På norsk ... ingenting.

Ingenting om kaffemengden, sukkeret eller alle E-stoffene jeg kunne skimte på nederlandsk. Bare hvor mye alkohol boksen inneholdt. Det eneste vi nordmenn skal interessere oss for, tydeligvis.

Og det er nettopp alkoholen som gjør at nordmenn må drikke slikt uten å vite et døyt om innholdet.

Dette regelverket gir ikke en promille av mening, og må stanses.

Derfor merkes ikke alkohol
I Norge kreves det at mat og drikke oppgir alle ingrediensene sine. Slik skal vi selv se hva slags merkelige heksebrygg ferdigmat vi spiser egentlig er.

Maten må også oppgi næringsinnholdet sitt, så du kan vite om du spiser en sukkerbombe eller en fettklump.

Dette bestemmer matinformasjonsforskriften. Men den samme forskriften sier at det ikke er påbudt med hverken ingredienslister eller næringsinnhold på «drikker som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol».

Hvorfor? Felleseuropeiske regler. EU-forordninger. Norske lovgivere som følger resten av Europa i taktfast marsj.

Samtidig som min boks med Baileys, hvor nederlendere får vite hva den inneholder, viser at man kan gjøre noe om man bare vil.

Alle vil, ingenting skjer

For tre år siden tok Actis til ordet for både næringsinformasjon og advarsler på alkohol. Organisasjonen påpekte hvor latterlig det var at man kunne dryppe noen dråper alkohol i en colaflaske, og så fjerne all informasjon om innholdet helt lovlig. Noen politikere var enige, men ingenting skjedde.

Året etter gikk den europeiske bryggeriforeningen Brewers of Europe ut og sa de ville innføre frivillig merking av ølet sitt. Bryggeri- og drikkevareforeningen applauderte tiltaket, og noen bryggerier har fulgt sine europeiske kolleger.

I år kom EU-kommisjonen på banen, med en rapport og et forslag om en frivillig prøveordning for bedre merking av alkoholvarer. Etter ett år kan EU vurdere om den frivillige ordningen fungerer godt nok, eller om de må kreve at alkohol oppgir ingredienser og næringsinnhold – også i Norge.

Vi heier på et krav. Det gir ingen mening at ølbryggere kan velge, mens brusprodusenter tvinges.

Mest skade, minst krav

Blant andre The European Alcohol Policy Alliance (Eurocare) mener heftig lobbyvirksomhet fra alkoholbransjen er grunnen til at EU-reglene om matmerking ikke gjelder alkohol.

Det er vanskelig å se for seg så mange andre edruelige grunner.

For hvorfor skal drikken som forårsaker så mye skade, på grunn av både alkohol og kalorier, være den det stilles minst krav til? Hvorfor skal en flaske kildevann merkes, men ikke en flaske djevelvann?

Jeg lover å styrte en umerket boks Baileys-iskaffe om du klarer å finne ett eneste godt argument for unntaket. Boksen som for meg ble selve ikonet på dagens absurde regime.

Jeg håper EU endrer reglene sine én gang for alle. Da trenger bare norske politikere å hoppe etter, som vanlig, men denne gangen lande på beina.