Bading er synd, aluminium en dyd.
Bading er synd, aluminium en dyd.Vis mer

Storindustriens nyttige idioter

Energiutvalget vil ha strømkvoter for husstandene tilbake igjen. I virkeligheten er dette ren agentvirksomhet til fordel for kraftkrevende industri, som skal slippe unna som vanlig.

Energiutvalget legger frem sin innstilling på fredag. I følge Dagsavisen Arbeiderbladet vil utvalget blant annet foreslå å gjeninnføre det gamle prissystemet for strøm som vi hadde inntil begynnelsen av åttitallet.

Den gangen ble det kalt H4-tariffen: Hver husholdning kunne kjøpe en kvote med strøm til normalpris. Alt forbruk over dette nivået hadde en høyere pris pr. kilowattime. Dette var kjent som "overforbruk".

Industriagenter

Politikerene bestemte ikke bare kvoten, de bestemte også prisene. Systemet gikk stort sett ut på at de største energisløserne i Vesteuropa, den norske smelteverksindustrien, fikk strømmen omtrent gratis, mens husholdningene og næringslivet forøvrig betalte for investeringene.

Dette ga en ineffektivitet av veldige dimensjoner. De siste 20 årene har det blitt litt bedre, men industrien har hele tiden klaget over at de har måttet betale kostpris for strømmen. Det er egentlig til å le av, men nå får de hjelp.

Utvalgets strategi for å møte en slags "mangel" på strøm, er å dempe veksten i energiforbruk i husholdningene. Men det er ikke husholdningene som har så dårlige formål for energiforbruket sitt at de ikke kan betale det strømmen koster. Det er smelteverkene.

Men storindustrien ønsker utvalget etter alt å dømme å beskytte mot prisøkninger. Utvalget vil skru klokken tilbake til planøkonomien og detaljstyringen fra 70-årene.

Bevisst eller ubevisst oppter de som agenter for storindustrien!

Produksjonen forurenser, ikke forbruket

Fasiten er ganske enkel: Det er ingen miljøkostnader forbundet med å bruke strøm, som er den reneste energibærer som finnes. Eventuelle miljøkostnader er knyttet til produksjonen av strøm. Og disse er lette å bake inn i prisen. Enten skjer det ved hjelp av avgifter, eller markedet gjør det selv:

Om man ilegger all kraftproduksjon som bygger på olje, gass og kull en avgift som gjenspeiler miljøkostnadene, behøver ingen å ha dårlig samvittighet for å bruke strøm. Om man videre forbyr utbygging av mer vannkraft, vil det voksende forbruket etterhvert tvinge opp markedsprisene. Lar man også tungindustrien føle økte priser, vil den etterhvert begynne å avvikle sine energisluk.

Overhodet ingen energimangel

Staten selger 17 terrawattimer strøm til industrien hvert år til sterkt subsidierte priser. Det tilsvarer årsforbruket til omtrent 700.000 eneboliger. Betingelsen for å motta denne gaven (strømpriser ned til syv øre pr. kilowattime) er at industrien benytter et omtrent like stort kvantum kraft fra egne kraftverk i den samme produksjonen. Tilsammen benytter kraftkrevende industri over 30 terrawattimer.

Selv om man får strømmen til spottpris, har ikke industrien spesielt god lønnsomhet. Den vil ikke tåle noen vesentlig prisoppgang. Skulle den betale 20-30 øre pr. kilowattime, slik husholdingene gjør, ville omtrent hele den kraftkrevende industrien bli nedlagt.

Det kvantumet som ville bli frigjort tilsvarer omtrent det Energiutvalget frykter at forbruket i Norge skal øke med de neste 25 årene.

Konklusjonen er at det ikke er noen energimangel i Norge: Utsett kraftkrevende industri for markedspriser på energi, og vi ville fått frigjort alt vi har bruk for!