Staten - den råeste pengeinnkreveren! Foto: Karoline Brubæk
Staten - den råeste pengeinnkreveren! Foto: Karoline BrubækVis mer

Store, stygge staten

Ifølge Inkassoloven (som i utgangspunktet gjelder for alle, både offentlige og private bedrifter og enkeltpersoner) kan en pengeinnkrever maksimalt kreve femti kroner og femti øre ved første og annengangs purring. Staten tar imidlertid det mangedobbelte.

De fleste av oss godtar motvillig de private straffegebyrene, selv om vi irriterer oss aldri så mye. Men hvordan og hvorfor kan staten tillate seg å gå utover den lov som gjelder for oss andre dødelige?

Svaret er unntak - unntak fra loven. Gjennom å tilføye lover bisetninger i omtrent denne formen: "Denne loven gjelder dersom ikke staten vedtar egne lover og regler for seg selv"
kan staten tillate seg nesten hva som helst.

Unntak fra loven

Fra Inkassoloven paragraf 1 kan vi lese:
(Se den fullstendige Inkassoloven på: http://www.lovdata.no/all/tl-19880513-026-1.html)

"§ 1. Lovens område

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov."

Som vi ser åpner siste setning for særbestemmelser. Særbestemmelsene (regler og forskrifter) vedtar politikerne i stortingssalen. De ulike departementene sørger så for at forskriftene blir fulgt.

Eksempel på forskrift (hentet fra Kringkastingsloven):

"§ 8-3. Kringkastings- og særavgifter

Stortinget fastsetter kringkastingsavgift for den som har kringkastingsmottaker og tilleggsavgift ved forsinket betaling og når melding ikke blir gitt etter reglene i § 8-1 andre ledd."

Store forskjeller

I Inkassoforskriften (tillegg til Inkassoloven) heter det følgende:

"Når et krav er forfalt til betaling (misligholdt) har fordringshaveren rett til å forfølge sitt krav. Dersom han(…)ønsker å beregne purregebyr(…)kan han kun kreve gebyr for inntil to varsler (inntil kr. 51,50 per varsel)"

Våre folkevalgte mener imidlertid at offentlige institusjoner må ha anledning til å kreve mye mer enn kroner 51,50. De har derfor vedtatt en hel rekke forskrifter som går "utenpå" Inkassoloven for de fleste offentlige institusjoner.

Og slik behandler noen offentlige institusjoner deg ved manglende betaling:

NRK - lisens

NRK krever lisensbetalere for 15% av skyldig beløp. Dersom du får purring på den halvårlige lisensen på kroner 765,- koster det deg 115 kroner i purregebyr.

Statens Lånekasse for Utdanning - studielån
Tar kroner 250,- ved første purring og hele kroner 350,- ved andre purring.

Statens Innkrevingssentral - parkeringsgebyrer
Hele 50 prosents tilleggsgebyr ved første purring! En parkeringsbot på 300 kroner vokser til 450 kroner.

Trygdeetatens Innkrevingssentral - barnebidrag
Første purring koster 171,- og andre purring kroner 342,-

Toll og avgiftsdirektoratet - årsavgift på bil
Første purring kroner 250,-

Staten tjener stort

Staten tjener store penger takket være sine særlovver. Se bare på Statens Lånekasse for utdanning:

Av omlag 600.000 kunder er det gjennomsnittlig 45.000 som ikke betaler før de får første purring (gebyr kr. 250,-). Deretter er det i gjennomsnitt 15.000 kunder som ikke gjør opp for seg før de får tilsendt andre purring. De må betale hele kroner 600,- i gebyrer (250 + 350). Totalt gir dette staten gebyrinntekter på over 20 millioner kroner.

Dersom staten skulle forholdt seg til den samme lov som du og jeg - nemlig Inkassoloven, så hadde den bare fått inn litt over 3,8 millioner kroner.

Emne for Verdidebatten?

Det er ikke bare når det gjelder Inkassoloven at staten lager egne lover og regler. Staten hever seg over lover som gjelder for deg på stadig flere områder. Mange roper nå et varsku. Professor Tore Falkanger ved juridisk fakultet ved UiO er en av dem.

- Jeg grøsser over statens grådighet. Og om staten er på sikker side i forhold til lovverket, er jeg slett ikke sikker den er det på det etiske og moralske plan, sier Falkanger til DinSide

Kritikk fra Høyre

Høyres finanspolitiske talsmann og stortingsrepresentant Per Kristian Foss deler Falkangers kritikk.

- Høyre har ved flere anledninger i Stortinget vært opptatt av at statlige innkrevingsregler i størst mulig grad blir lik de som gjelder for private virksomheter og privatpersoner. Slik er det ikke blitt fordi vi er blitt nedstemt, sier Foss til DinSide.

Ifølge Foss var siste eksempel i rekken ved behandling av reglene for innkreving av NRK-lisens der Høyre stemte imot de særskilte tvangstiltak som ble foreslått av regjeringen.

- Vi har vurdert å reise hele problemstillingen på mer generell og verdimessig basis slik du nevner, sier Foss.

Strider mot rettsoppfatningen

Generalsekretær i Norske Inkassobyråers forening, Thor A. Andersen, raser over det han kaller de folkevalgtes bevisstløse omgang med loven.

- Politikere som er medskyldig i utviklingen forsvarer seg med at det er i samfunnets interesse at offentlige institusjoner kan ha sine egne lover og regler. Dette er jeg sterkt uenig i, og jeg tror tankegangen strider med rettsoppfatningen til de fleste av oss.

Relaterte artikler:
1143 TARGET="_top">Staten håver inn på inkassosaker

1449 TARGET="_top">Når kravet havner i retten

1445 TARGET="_top">Inkassosak jeg?

1403 TARGET="_top">Er du kredittverdig?