Test av munnbind:

Stor test avslører enorme forskjeller

De beste tøymunnbindene filtrerer 99 prosent. De dårligste bare sju.

TIPS: I enkelte deler av landet er det anbefalt å bruke munnbind på kollektivtransport når det er mest travelt. Slik syr du ditt eget! Syer: Mali Engesdal. Foto: Kirsti Østvang. Klipp: Ingebjørg Iversen / Dinside Tillatt for alle. Vis mer
Publisert

Munnbind blir anbefalt og også påbudt flere og flere steder i Norge, og det er flere typer munnbind du kan velge mellom; engangs medisinske munnbind, munnbind klassifisert som personlig verneutstyr - og tøymunnbind for flergangsbruk.

Den åpenbare fordelen med tøymunnbind er at du kan bruke dem mange ganger bare du vasker dem mellom hver bruk - mens engangsmunnbind kun skal brukes én gang - og selv om prisene har falt så er det heller ikke gratis.

Det er strenge regler for testing og filtreringskapasitet for medisinske munnbind og for dem som er personlig verneutstyr - mens det ikke er tilsvarende krav til tøymunnbind.

Fra sju til 99 prosent

Nå har den britiske forbrukerorganisasjonen Which gjort en test av mange forskjellige tøymunnbind, og resultatene viser at det er store forskjeller:

- Tester av tøymunnbind avslører enorme forskjeller i filtrering. Den første forbrukertesten av gjenbrukbare tøymunnbind avslører at noen kan filtrere 99 prosent av partiklene, mens andre kun greier sju prosent, skriver Which.

De har testet i alt 15 ulike ansiktsmasker av tøy som selges på det britiske markedet. De har testet ulike typer, både de som har ett lag og flere lag med tøy.

- Vå første uavhengige laboratorietest av gjenbrukbare ansiktsmasker har avslørt at noen tøymasker er veldig effektive til å blokkere partikler, men at enkle masker med ett lag kanskje ikke gjør jobben, skriver Which.

Best i test og anbefalt er maskene fra NEQI and Bags of Ethics.

Tre ansiktsmasker var så dårlige at de fraråder kjøp, dette gjelder masker fra Termin8, Etiquette og Asda. Felles for disse tre, er at de er ettlags.

Du kan se hele testen her, hos Which.

Ingen krav

Ifølge Folkehelseinstituttet kan både tøymunnbind og medisinske munnbind brukes av den generelle befolkningen, der det ikke er snakk om beskyttelse fra kjent smitte.

Men de påpeker at i motsetning til medisinske munnbind, er det ikke knyttet standarder til produksjonen av tøymunnbind, og filtreringsevnen (beskyttelsesgraden) er ukjent.

Nina Kristine Sorknes, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet, sier til Dinside at det er viktig å vite at munnbind til bruk i helsetjenesten har høye krav til filtreringsevne siden disse skal beskytte både pasient og helsepersonell i tillegg til at de skal være sprutsikre.

- Når FHI og Helsedirektoratet anbefaler munnbind til befolkningen er hensikten primært å redusere smitte fra dem som bærer munnbindet – som på engelsk omtales som «source control». Uavhengig av bruk av munnbind, er avstand det viktigste tiltaket.

Det finnes ingen standard for testing av tøymunnbind, men det er utarbeidet et teknisk dokument med beskrivelse for produsenter; «SN-CWA 17553:2020: Munnbind til bruk i det offentlige rom». Dette er en veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder og bruk - men ifølge Sorknes kan dette dokumentet ikke sidestilles med en godkjent standard. Det er kun veiledende.

- Standarder er faglige, tekniske dokumenter som skal bidra til å kvalitetssikre produkter og prosesser, men de fleste er ikke lovpålagte å følge, sier Sorknes, og fortsetter:

- Det er vanskelig å si noe om filtreringseffekten av tøymunnbind siden dette vil variere avhengig av type tekstiler, antall lag, fasong og festemekanisme og ikke minst, hvordan det er festet og brukes. Når dråper slynges ut fra luftveien gjennom snakking, hosting, nysing vil dråpene bevege horisontalt fra utgangspunktet ca. 1-1.5 meter før de sedimentere på flater i omgivelsene. Dette er årsaken til krav om avstand. Tøymunnbind vil gi en viss effekt på spredning av de største dråpene («source control»), sier hun videre.

FALSKE MUNNBIND: Disse tegnene skal du se etter når du kjøper munnbind. Video: Kristin Sørdal / Dinside. Klipp: Ingebjørg Iversen Vis mer

Produsenten har ansvaret

Når det kommer til filtreringseffekten av tøymunnbind, er det opp til produsentene å dokumentere.

- Det er ingen helsemyndigheter som følger opp tøymunnbind. Ansvaret for dette ligger hos produsentene. Helsemyndighetenes anbefaling er å benytte medisinsk munnbind når munnbind er påkrevet og avstand ikke kan opprettholdes, sier Sorknes.

- Tøymunnbind med dokumentert filtreringseffekt som oppfyller kvalitetskravene beskrevet i CEN-dokumentet, kan benyttes i det offentlige rom, sier hun videre, og understreker at befolkningen som kjøper tøymunnbind må sjekke om kvalitetskravene i CEN dokumentet er innfridd.

- Er det slik at hjemmesydde munnbind IKKE kan benyttes i det offentlige rom? Og er det kanskje andre anbefalinger eller skjerpede krav til hva slags munnbind man bruker i områder der det er påbud om bruk av munnbind?

- Primært anbefales medisinske munnbind der hvor munnbind er påbudt, men tøymunnbind kan også benyttes, da fortrinnsvis de som er produsert i henhold til CEN-dokumentet, sier Sorknes.

DSB: - Må ha tydelig advarsel

Mens medisinske munnbind og tilsyn av disse er er underlagt Statens legemiddelverk, er tøymunnbind underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

- Tøymunnbind er i dag definert som et generelt produkt med hjemmel i produktkontrolloven (GPSD-produkt). DSB er fag- og tilsynsmyndighet for GPSD-produkter, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB til Dinside.

Ifølge informasjonen om tøymunnbind hos DSB er disse produktene kun ment for privat bruk. De understreker at beskyttelsesgraden er ukjent, men at de kan redusere dråpespredning fra den som bruker munnbindet. DSB skriver også at dersom slike produkter skal selges på det norske markedet, må kravene i Produktkontrolloven være oppfylt.

- Produktkontrolloven krever at produkter skal være trygge å bruke. Ikke-medisinske munnbind/tøymunnbind er gjerne laget opp mot en standard eller retningslinjer, for eksempel retningslinjene gitt i CWA 17553. Å følge retningslinjene gir grunnlag for at sikkerhetsaspekter er ivaretatt. I tillegg til retningslinjene er det nødvendig med tilstrekkelig produktinformasjon - at forbrukeren informeres slik at vedkommende settes i stand til å vurdere sikkerheten ved produktet. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset brukerens og mottakerens behov. For å tilfredsstille disse kravene ser DSB det som viktig at produktene har tydelig advarsel om at produktet ikke beskytter brukeren mot noen risiko og at produktet er kun ment til privat bruk. Informasjon om engangsbruk/vaskbarhet er også vurderinger som skal være foretatt av produsent, sier Ly.

Ikke gjort tester

- Hva menes med at de «kun er for privat bruk»? Er det begrensninger på hvor disse kan brukes? Er det steder disse ikke skal brukes?

- Det er forbundet med risiko om ikke-medisinske munnbind havnet på sykehus, til bruk av dem som jobber der. I CWA 17553 står det at ikke-medisinske munnbind er ment for bruk av personer som ikke viser kliniske symptomer på viral eller bakteriell infeksjon, og som ikke kommer i kontakt med personer som viser slike symptomer. For ikke-medisinske munnbind/tøymunnbind betyr dette at det skal medfølge en tydelig advarsel på produktet om at produktet ikke beskytter deg (eller andre) mot noen risiko, sier Ly videre.

Ifølge Ly har ikke DSB gjort tester av tøymunnbind:

- For oss er det viktig at det skal medfølge en tydelig advarsel på produktet om at produktet ikke beskytter deg (eller andre) mot noen risiko. Per nå har vi ikke gjennomført tester av slike munnbind, men fokusert på de sakene som kommer inn via vårt samarbeid med tollmyndighetene, sier Ly til Dinside.

Kjøpe tøymunnbind? Pass dette!

Dersom du skal kjøpe tøymunnbind, oppfordrer Ly til å se etter advarsel om bruk:

- For tøymunnbind (GPSD-produkt) så skal det medfølge en tydelig advarsel på produktet om at produktet ikke beskytter deg (eller andre) mot noen risiko. Om produktet hevder å gi beskyttelse er produktet enten medisinsk utstyr eller personlig verneutstyr. Da skal det CE-merkes, understreker han.

Marit Sæter, kommunikasjonsdirektør i Standard Norge, sier til Dinside at standarder og standarddokumenter er per definisjon frivillig å bruke i motsetning til lover og regler som er pålagt. Men hun anbefaler å se etter denne merkingen ved kjøp:

- Når folk skal kjøpe tøymunnbind, bør de se etter merket (SN-CWA 17553:2020). Det betyr at produktet er produsert etter vårt standarddokument og testet etter kravene i dokumentet, oppfordrer Marit Sæter, kommunikasjonsdirektør i Standard Norge.

Du kan lese standarden om tøymunnbind her, hos Standard Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer