Spørsmål og svar om strøm

Eier e-verket måleren? Får jeg komme tilbake hvis jeg angrer? Vi svarer på de hyppigst stilte spørsmålene.

- Må jeg ha noe nytt utstyr i sikringsskapet for å bytte strømleverandør?
Nei. På et tidlig tidspunkt etter at det ble inført konkurranse i strømmarkedet, krevde enkelte e-verk at du måtte ha en måler som registrerte forbruket fra time til time. En slik måler kostet 5.000 kroner.

Men Norges Vassdrag- og Energiverk (NVE) har i mellomtiden utarbeidet standardvilkår som alle strømleverandører må følge. Det er ikke lenger lov å kreve ny måler. Du trenger overhodet ikke noe annet enn den vanlige strømmåleren du allerede har.

- Eier e-verket sikringsskapet?
Nei. Netteier eier ledningen inn til huset ditt, men alt inne i huset eier du selv. Også sikringsskapet.

- De blir vel ordentlig sure når jeg ringer for å bytte?
I begynnelsen av "den nye tid" med konkurranse i strømmarkedet, var det nok eksempler på at e-verkene forsøkte å snakke utro kunder til tilbake i folden. Men idag er det så mange som har byttet at den gamle leverandøren din vil ta det helt profesjonelt. De fleste som bytter snakker dessuten ikke med den gamle leverandøren i det hele tatt. Den nye leverandøren sørger for alt det praktiske.

- Får jeg dobbelt så mange regninger nå da?
Det får du, men det vil du få i alle fall i løpet av 1999. De fleste steder i landet er de gamle strømselskapene nå delt i to. Ett selskap eier nettet, mens et annet leverer selve strømmen. Noen steder sender de to selskapene ut regning sammen (slik som Asker og Bærum Energiverk og DinEnergi), men det vil antakelig ta slutt fra juli 1999.

Da vil du få åtte strømregninger i stedet for to. Fire regninger for nettleie og fire for strømmen.

- Jeg har betalt forskudd til mitt lokale e-verk. Taper jeg disse pengene om jeg skifter?
Nei, du skal ikke tape ett øre. Men om e-verket har endret prisen i løpet av det kvartalet du har betalt forskudd for, er det vanskelig å vite hvor mye som ble brukt i den dyre og hvor mye som ble brukt i den billige perioden. Dette blir derfor grovt anslått ved hjelp av profilen over normalforbruket, som også er laget av NVE.

Har du forskuddsbetalt mer strøm enn du har brukt før skiftet, får du utbetalt differansen.

Et eventuelt fastbeløp blir regnet om til en pris pr. dag. Du vil få tilbake penger om du har betalt for flere dager enn du vil forbli kunde i det gamle e-verket.

- Hvor ofte kan jeg skifte leverandør?
Tidligere kunne du skifte hver kvartal, på faste datoer. Idag kan man skifte en gang i uka - hver mandag. Men det er nok ingen som skifter så ofte, for det tar 3-4 uker å iverksette byttet.

- Hvordan går jeg i praksis frem for å bytte strømleverandør?
Enklest er det nok å gå til DinSides strømkalkulator og finne en passende leverandør her. Når du har funnet leverandøren din, klikker du på knappen "Bytt leverandør" i kalkulatoren, og får frem et delvis ferdigutfylt bestillingsskjema. Dette skjemaet undertegner du og fakser til den nye leverandøren (bare noen få e-verk, deriblant Meganor, Hurum Kraft og Hafslund, tar idag imot bestillinger bare over internett).

Det er litt forskjellig hva som nå skjer. Noen e-verk vil nå sende deg en haug med informasjon og et nytt bestillingsskjema i posten. Så må du fylle ut og sende inn én gang til. Andre aksepterer den undertegnede telefaxen, og igangsetter et bytte på bakgrunn av denne.

Etter en stund får du et brev fra netteieren der du bor, hvor du blir bedt om å lese av måleren din på selve byttedagen. Dermed vet netteier hvor mye av ditt forbruk som skal betales av din gamle leverandør og hvor mye som skal bekostes av den nye.

Byttet tar 3-4 uker.

- Tar mitt gamle e-verk imot meg om jeg vil bli kunde der igjen siden?
Med mindre du har ødelagt ditt kundeforhold totalt, ved for eksempel å unnlate å betale over en lang periode, vil e-verket være lykkelig over å få deg tilbake som kunde. Vanlige kunder har e-verkene ikke anledning til å nekte å selge strøm til. Betingelsene skal være som til alle andre nye kunder.

Det er over 60 leverandører av elektrisk kraft i Norge idag som selger til kunder over hele landet. En eller flere av disse vil alltid tilby deg konkurransedyktige betingelser. Har du først byttet leverandør én gang, vil du ikke finne noen spesielle grunner til å vende tilbake til den gamle.

- Hva er variabel pris?
Det er enklest å sammenlike strømprisene med banklån. Variabel pris tilsvarer betingelsene de fleste av oss har på boliglånet - en pris leverandøren kan endre med en viss varselsfrist. I bankvesenet er varslingsfristen to måneder, i strømmarkedet to uker.

Prisen settes på rent forretningsmessig grunnlag. De fleste strømleverandører forsøker å følge bevegelsene på kraftbørsen med en viss forsinkelse, men de behøver ikke å gjøre det. De kan ta hvilken pris de vil, det er bare din og min årvåkenhet som hindrer oss i å bli utnyttet.

- Hva er spotpris?
Spotpris kalles av noen leverandører for "markedskraft". Prisen er knyttet til markedsprisen for strøm på den felles nordiske kraftbørsen. Du kjøper produktet av et kraftverk (Interkraft og BKK tilbyr det blant annet). Kraftverket legger gjerne en fast sum, enten pr. måned eller pr. kilowattime, på børsprisen til dekning av egne kostnader og fortjeneste.

Avregningen er interessant: For at folk skal slippe å kjøpe ny måler, blir det lagt et normalforbruk til grunn. Det vil si at hver eneste uke er tillagt en viss andel av årsforbruket. Du skal betale dette forbruket, multiplisert med ukemiddelsprisen på kraftbørsen den samme uken.

Det finnes økonomer som mener spotpris i lengden alltid skal være best. De ser på faste priser som en forsikringspremie mot en plutselig høy strømpris. Men vanligvis er ikke prisutslagene så dramatiske at du behøver denne forsikringen: Du betaler for mer risikodekning enn du behøver.

I 1997 og 1998 ble spotprisen på kraft lavere enn variabel pris rundt 1. mars. Siden vannkraft er dominerende i Norge, er det naturlig at prisen faller i snøsmeltingen, når forbruker samtidig går ned.

- Hva er fastpris?
Svært mange e-verk tilbyr fast strømpris i ett år, men to år er heller ikke uvanlig. Tre år er vanlig avtaletid bl.a. på Ringerike.

Med fastpris binder du deg til å holde deg til det samme verket i hele avtaleperioden. Du kan bare bytte om du selger huset og flytter.

Når du har banklån med fastrente, kan du betale deg ut av avtalen. Det er ikke sikkert at det går an med fastpris på strøm, det kommer an på e-verkets godvilje.