Spiste mer, kiloene raste av

- Herlig å bli slank uten å telle kalorier

Da Ingrid begynte å spise mer og trene annerledes, raste 30 kilo av. Nå må hun bremse vektnedgangen for at det ikke skal gå for fort.

Av Silje Stavik

Nøkkelen til Ingrids vekt-suksess var at hun begynte å spise andre matvarer enn hun hadde spist før, og at hun begynte å mosjonere med lavere intensitet.

- Det høres ulogisk ut at jeg har gått ned i vekt etter at jeg begynte å spise mer, men det er helt riktig. Nå spiser jeg mye mindre av karbohydratholdige matvarer, særlig slike med høy glykemisk indeks. Det innebærer blant annet at jeg holder meg unna kokte poteter og alt som er laget av hvitt mel. Men jeg spiser tre store porsjoner god mat hver dag, forteller Ingrid Heiberg Ottesen fra Geilo, som til daglig arbeider som soneterapeut. Hun har slitt med vekten i mange år.

Har prøvd slankekurer fra a-å
- Det er ikke å overdrive at jeg nesten har prøvd alt som heter slankekurer. Men jeg ble bare tykkere og tykkere, forteller Ingrid.

- Årsaken var at jeg gikk på lavkaloridietter. Etter endt kur spratt vekten høyere enn den var i utgangspunktet, ofte endte jeg med fem kilo ekstra. Jeg har blant annet prøvd mange forskjellige pulverkurer. En gang satte legen min meg på pulverdiett i hele seks måneder. Da ble jeg nesten syk. På det verste spiste jeg bare 500 kcal om dagen. Det var helt forferdelig, minnes hun.

- Jeg har også vært vegetarianer i mange år. Da spiste jeg spesielt mye kokte poteter, kokte gulrøtter og kokt kålrabi. I tillegg trente jeg hardt på step-maskin. Likevel gikk ikke vekten ned. Det var det som var så fortvilende, jeg var så sunn og spiste så sunt. Derfor kunne jeg ikke forstå hvorfor jeg ikke gikk ned.

Tåler ikke så mye karbohydrater

For 11 måneder siden la Ingrid om kostholdet. Nå har hun gått ned 30 kilo.

- Jeg begynte på overvektskurset Vekt i balanse hos Dr. Fedon Lindberg. Da forsto jeg endelig hvorfor vekten min ikke gikk ned. Alt jeg hadde gjort for å gå ned, var feil. Jeg hadde i alle år spist altfor mye karbohydratholdig mat. I tillegg hadde de karbohydratholdige matvarene som jeg valgte å spise, svært høy glykemisk indeks. Treningen jeg drev med var altfor intens og var derfor ikke så effektiv som fettforbrennende trening, sier Ingrid.

- Tydeligvis er jeg av den typen som ikke tåler kost med så mye karbohydrater, og derfor har nok omleggingen av kostholdet vært såpass effektiv for meg, sier Ingrid.

Lite brød
Dr. Fedon Lindberg, forfatter av boken Naturlig slank , anbefaler at man spiser brød maten og ikke mat. Han anbefaler også grovere brød enn det som er vanlig i norsk kosthold. Kneipbrød, som mange tror er grovbrød, er ikke grovt nok og har høy glykemisk indeks (GI).

- Hva spiser du til måltidene, Ingrid?

- Jeg spiser bare tynne skiver grovt brød, det er dessuten laget av speltmel som jeg får kjøpt i helsekostforretninger. Kollegaen min er så snill og baker brødet for meg. Ellers spiser jeg mye korn med melk. Til lunsj spiser jeg ofte kjøtt, som kyllingbryst eller kalvekjøtt med noe rå eller dampede grønnsaker, for eksempel brokkoli. Til middag spiser jeg mest fisk med en salat eller revne gulrøtter til. Så topper jeg det hele med litt reker og sitronsaft.

- Jeg spiser store og gode porsjoner noen ganger er jeg mett når det er klart for neste måltid, smiler Ingrid. Det er så fantastisk deilig å slippe å telle kalorier og pine kroppen på lavkaloridietter for å gå ned i vekt, legger hun til.

Må bremse

Ingrid bremser nå vektnedgangen fordi hun er skeptisk til å gå for raskt ned i vekt.

- En ting har jeg lært etter tusen slankekurer; går jeg raskt ned, går jeg raskt opp igjen. Derfor holder jeg litt igjen. Det gjør jeg ved å spise litt poteter til middag innimellom, og gå litt kortere turer. Vanligvis går jeg en times tur hver kveld.

- Jeg har bestemt meg for å gå ned 25 kilo de neste 12 månedene, og 25 kilo neste år året igjen. Da tror jeg at jeg har oppnådd min idealvekt, sier Ingrid. Hun vil helst slippe å fortelle hvor mye hun har veid.

- Dere må lage en oppfølgingssak på meg om to år. Dersom jeg har nådd målet mitt, lover jeg å si hvor mye jeg har veid, smiler hun lurt.

Ikke en kur som tar slutt
- Å legge om kostholdet slik jeg har gjort, er ikke noe man er ferdig med om to måneder. Dette er et livslangt prosjekt. Går jeg tilbake til mitt tidligere kosthold, vil jeg gå opp i vekt igjen. Da er det så deilig å vite at dette ikke er noe ubehagelig eller vondt for kroppen. Jeg spiser og koser meg, men er bevisst på hva jeg spiser. Så rusler jeg en tur om kvelden. Samtidig går jeg ned i vekt, det er så befriende.
Du kan lese mer om glykemisk indeks på mozons sone for . Du kan også klikke på artiklene nedenfor.
mozon.no 17.04.2001