Smellfete banker

De siste ti årene har du gjort stadig mer av bankens jobb, og til og med betalt gebyrer for det. Nye tall viser, ikke overraskende, at dette har bankene tjent grovt på.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Resultatveksten har vært eventyrlig for banknæringen. Men spørsmålet er om det har vært like eventyrlig for bankkundene.

Tallenes tale er klar: Banknæringen hadde et resultat etter skatt på 13,5 milliarder i 2000, og i 1994 var resultatet bare på 6,5 milliarder. Resultatene har steget jevnt siden bankkrisen i 1991.

  • Kundene, altså vi, er de som har gitt bankene så høy fortjeneste
  • Fordi vi i nettbank og minibank gjør jobben som bankene gjorde før
  • Likevel betaler vi skyhøye gebyrer
  • Få bruker de dyrere skranketjenestene
  • Følgelig er bankene mer effektive
  • På grunn av oss

    Smellfete banker

    Så hvorfor får ikke vi en større del av kaka?

    Rentemargin

    Finansnæringens Hovedorganisasjon forsvarer gebyrene og hevder at kundene får sin del:

    "Den norske rentemarginen (bytteforholdet mellom innlåns- og utlånsrente) er blant de laveste i verden. Gjennom de siste årene har en gunstig rentemargin spart kundene for rundt 16 milliarder kroner i året, mens gebyrer har kostet dem rundt 4 milliarder i året".

    Gebyrene har steget, men rentemarginen har falt de siste årene. Her har FNH rett. Folk med høye lån har tjent på dette. Men ser man på bankenes fortjeneste, ser man at de stikker av med mesteparten av effektiviseringsgevinsten selv. Dette unnlater FNH å nevne.


    Sjekk bankenes eventyrlige resultater her

    Kapitalisme

    Ifølge informasjonssjef Stein Haakonsen i Finansnæringens Hovedorganisasjon har det allerede vært en overskuddsdeling mellom bankene og kundene.

    - I et kapitalistisk system er det akseptert at det er konkurransen som styrer. Det er med andre ord kundens eget ansvar å finne den leverandøren som gir det beste tilbudet, sier han.

    Haakonsen mener at det er rimelig at bankene beholder en god del til seg selv.

    - Historisk sett vet vi at det med jevne mellomrom kommer en bankkrise. Det er også i forbrukernes interesse at bankene har noe å stå imot med hvis det skulle skje, sier informasjonssjefen.

    Spill en rolle

    - Markedet er reguleringsmekanismen. Det er lagt mye ansvar på forbrukeren - på at han selv skal finne det tilbudet som er best for ham, sier Knut Ole Brynildsen, prosjektleder i Forbrukerrådet.

    Brynildsen poengterer at det er mye å spare på å finne den banken som har det beste tilbudet.

    - Jeg oppfordrer forbrukerne til å være aktive. Markedet består av en tilbuds- og en etterspørselsside, og forbrukerne bør spille en aktiv rolle på etterspørselssiden. Spilles denne rollen aktivt, vil det være mulig å presse aktørene i markedet, sier han.