Smak og druetyper

Vi fjerner mystikkens slør fra vinens verden. Dette er hovedbestanddelene i de fleste viner.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ingrediensene i vin deles i fire grupper, som til sammen gir smaken av vin:

Smaken

  • Syre: Omtales ofte som friskhet. En vin uten syre, virker tung og slapp. Syren er vinens nervesystem. Syren bidrar til å få fram aromastoffene.
  • Tannin: Bidrar med besk og litt bitter stramhet. Finnes ellers i kaffe, te og sjokolade. I druer finnes det skall, steiner og stilk.
  • Aromastoffer: Omtales gjerne som frukt/fruktighet. Aromastoffene gir vinen smak og karakter. Vinens smak kommer fram i måten aromastoffene er satt sammen.
  • Alkohol: Ren alkohol smaker overraskende nok søtt. Den bidrar derfor til vinens fylde, og gjør at vinen ikke virker hard mot ganen.

    Vin produseres av druer, enten av én druetype alene eller av en blanding. Druetypene er mange, men hovedtypene er:

    Druene

  • Chardonnay: Verdens mest brukte hvitvinsdrue. Gir runde viner med lavt syreinnhold og som er lette å like.
  • Riesling: En mer syrerik drue som er chardonnayens rake motsetning. Gir friske og syrlige viner. De beste rieslingene kommer fra Tyskland.
  • Sauvignon blanc: Mer og mer populær. Gir smakssterke, aromatiske viner med "grønt" preg. Druens opprinnelse er i Frankrike.
  • Cabernet sauvignon: Verdens mest populære rødvinsdrue. Gir som oftest viner til lagring. Da kommer dens spesielle, kraftige aroma/smak til sin rett. Kan være påtrengende i smaken, og blandes derfor ofte med andre druer.
  • Cabernet franc: Ikke så tung som cabernet sauvignon. Den gir bæraktige, fruktige rødviner. Likevel blandes den som regel med andre druetyper.

    Artikkelen fortsetter under annonsen

    Ellers brukes druetypene gewürztraminer, pinot gris, pinot blanc, pinot noir, merlot, syrah, tempranillo, nebbiolo og sangiovese.