Slutten for schizofreni

Nye oppdagelser fra Australia tyder på at schizofreni en dag kan bli en sykdom man kan unngå.

De oppsiktsvekkende resultatene, som ble trykket i en ekstrautgave av tidsskriftet The Lancet, viser at strukturen på hjernen forandrer seg i stigende grad etter pasientens første anfall av schizofreni og andre psykiske sykdommer.

Det er allerede kjent at strukturen på hjernen til pasienter som lider av schizofreni er annerledes enn hos vanlige folk, men dette er første gang noen beviser at disse forandringene sammenfaller med det første anfallet.

Dette vekker håp om at overgangen til alvorlig schizofreni kan være mulig å unngå, hvis pasienten får medisinering som beskytter hjernen i de mest kritiske periodene.

Hvis vi tidlig kan starte behandlingen av sykdommen, eller til og med hindre at den oppstår, vil det naturligvis være en stor fordel. Det er en tilstand som påvirker alle aspekter av pasientenes liv, sier lederen av studiet, Christos Pantelis, som er nevrolog og psykiater ved universitetet i Melbourne.

I Australia bli én prosent av befolkningen påvirket av sykdommen en eller annen gang i løpet av livet.

Doktor Pantelis brukte noe han kaller magnetisk resonans avbildning for å avbilde hjernen til 75 personer som hadde svært stor mulighet for å få sykdommen - på grunn av genene.

En tredel av pasientene utviklet schizofreni, og da forskerne sammenlignet bildene av hjernene fra før pasientene hadde fått sykdommen og ett år etter, så de at områdene av hjernen som har med oppmerksomhet, hukommelse, følelser og sosial oppførsel hadde blitt mindre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne typen fotografering av hjernen kan hjelpe leger å bestemme hvem som bør få anti-psykotiske medisiner tidlig, og starte behandlingen av sykdommen tidligere enn de gjør i dag.

- Det er bevist at jo senere man starter behandlingen av pasienter med schizofreni, jo dårligere blir resultatet.

- Våre resultater viser at behandling av folk som er i høyrisikosonen for å utvikle schizofreni, kan minske skadene på hjernen, og kanskje hindre at sykdommen utvikles, sier Pantelis.

Mozon.no, 11.12.2002