Slik virker skatteklasse to

Skatteklasse to og skatteklasse én kalles nå Personfradrag. Ordningen er en bitte liten premie fra staten til dem som forsørger ektefellen.

- Hva i huleste er egentlig forskjellen på skatteklasse 2 og skatteklasse 1, spør du deg selv alltid på denne tiden av året. Skatteetaten gir deg rikelig med anledninger til å gi blaffen, med sine forsikringer om at de likner deg (hvis du er gift, da) i den skatteklassen som faller gunstigst ut for deg. Men noen av oss forblir like nysgjerrige, selv etter disse forsikringene. Vi har rett og slett lyst til å skjønne hva som skjer, skatteetaten eller ei!

Ingen gratis lunch, selvfølgelig

Leser du veiledningen til selvangivelsen, er klassefradraget den første åpenbare stedet det kan spille en rolle hvilken klasse du liknes i. Det er bare det at klassefradraget i klasse 1 er nøyaktig halvparten av klassefradraget i skatteklasse 2.

Fradraget gir lavere nettoskatt, og her er skattesatsen flat, 28% for alle. Så det er tilsynelatende likegyldig hvilken av ektefellene som får det.

Minstefradragene fører heller ikke til forskjeller for den som liknes i klasse 1 og 2. Ektefeller kan ikke levere felles selvangivelse, men må levere hver sin. Altså gjør de krav på hvert sitt minstefradrag uansett, og det blir ingen forskjell om du liknes hist eller pist (1 eller 2) her heller.

Klasse hips om haps
 Han for segHun for segSammen i klasse to
Lønn500.00050.000550.000
Minstefradrag34.90010.50045.400
Klassefradrag26.30026.30054.600
Alminnelig inntekt438.80013.200452.000
I dette regneeksemplet er hennes inntekt for høy til at det lønner seg å bli liknet i klasse to.

Bare se her:

(For 1999 er minstefradraget 21% av brutto inntekt, begrenset oppad til 34.900 kroner, og nedad til 3.900 kroner).

Den delen av inntekten som dette paret betaler 28% skatt av er på kronen det samme beløpet, enten en gjør hipp eller happ. Så hva er da poenget?

Vi har sakset fra Brudvik: ”Skatterett 1999” hvor det står:

For personer med forsørgelsesbyrde er skatteevnen lavere enn for skattytere uten forsørgelsesbyrde. Derfor er personer med forsørgelsesbyrde plassert i en egen skatteklasse (klasse 2) hvor de skattefrie bunnbeløp er høyere.

Vel og bra det, men disse ”fordelene” for forsørger er fortsatt godt skjult for oss.

I selvangivelsens rubrikker for beregning av formuesskatt, finner du de første synlige forskjellene i fradrag for de to skatteklassene. Riktignok ikke i beregningen av formuesskatt til kommunen, hvor fradraget er 120.000 både i klasse 1 og 2, men i formuesskatten til staten. Klassefradraget for 1999 er på 120 000 i klasse 1 og 150 000 i klasse 2.

For de mange av oss som lever med netto gjeld, og kommer til å gjøre det lenge, er det også her vanskelig å se at å bli liknet i klasse 2 gjør noen særlige lettelser i ”forsørgerbyrden”.

Her kommer clouet

Når den ene av partene tjener svært lite, får vedkommende ingen skattemessig glede av fradragene når hun eller han liknes i klasse 1. Vanligvis går grensen ved en årsinntekt på 33.291 kroner for den lavtlønte. Om den som tjener minst tjener mer enn dette, skal skatteetatens IT-systemer sørge for å plassere både deg og gemalen i skatteklasse én, som da vil være snillere mot husholdningsøkonomien.

To er god
 Han for segHun for segSammen i klasse to
Lønn500.00025.000550.000
Minstefradrag34.9005.25040.150
Klassefradrag26.30026.30052.600
Lønn etter fradrag438.8000432.250
I dette regneeksemplet er hennes inntekt så lav at paret ikke får nyttegjort seg klassefradraget om hun lignes i klasse 1.

Se hva som skjer med vårt eksempel når den ene ektefellens inntekt blir bare 25.000 kroner:

I dette tilfellet betaler faktisk ekteparet 1834 kroner mindre i skatt ved å bli liknet i klasse 2.

Mye mer i andre land

Når Norge ligger helt på topp i verden i kvinnelig yrkesdeltakelse, må årsaken blant annet søkes i denne delen av skattesystemet. Et norsk ektepar får langt høyere skatt om den ene tjener 550.000 kroner og den andre null, enn om de tjener 275.000 kroner hver.

I f.eks. Tyskland er det ikke slik. Der har man så store inntektsfradrag for å forsørge ektefelle at skatten blir omtrent den samme.

Men denne medaljen har en bakside: Om den forsørgede ektefellen, vanligvis kvinnen, ønsker å gå ut i arbeidslivet, møter hun sin manns marginalskatt fra første time hun arbeider. Dette kan lett oppleves som en straff for den som ikke vil være hjemme.

Slik er det ikke her. Her er det egentlig ingen ekstra fradrag, man får bare bruke ektefellens personfradrag om hun ikke har nytte av det selv.

Mange fler i skatteåret 2000

Som vi så måtte man ha en skattbar inntekt under 33.000 kroner i året for at det skulle lønne seg å bli "forsørget" av ektefellen.

Ved denne inntekten blir summen av minstefradraget og klassefradraget like høyt som inntekten.

Men for mange vil dette stige drastisk i år. Nå har vi fått det nye lønnsfradraget, som gjør at alle får et fradrag på minst 30.600 kroner i lønnsinntekten sin. (I 1999 var minste fradrag 3.600 kroner). Når så klassefradraget legges til, vil alle som tjener under 56.800 kroner i år ikke få fullt utbytte av klassefradraget selv, og derfor måtte lignes i klasse to.