STUDENTBUDSJETT: Få oversikt over økonomien tidlig, så du slipper gjeld, råder forbrukerøkonomene. Foto: NTB Scanpix
STUDENTBUDSJETT: Få oversikt over økonomien tidlig, så du slipper gjeld, råder forbrukerøkonomene. Foto: NTB ScanpixVis mer

Student 2018:

Slik varer pengene lengst mulig

Små grep kan spare deg for mye penger, sier forbrukerøkonomer.

I disse dager gjør flere hundretalls studenter seg klare til å ta fatt på studietilværelsen. For mange betyr dette å flytte hjemmefra for første gang – i utgangspunktet bare med studielån som «inntekt».

Når man flytter inn i ny bolig, skal kjøpe skolebøker og all mat selv, er det lett at pengene flyr ut av kontoen. Derfor gir vi deg noen tips til hvordan pengene kan vare lenger.

Få oversikt

- Det første man bør gjøre er å få oversikt over økonomien.

Det sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

For 9 av 10 studenter er dette første gang de bor borte fra foreldre og skal styre sin egen økonomi. Derfor råder Sandmæl å lage et budsjett.

- Det høres kanskje kjedelig ut, men det er veldig nyttig. Får en oversikt over alle utgifter som tilhører studenttilværelsen, og skriv de gjerne inn i et budsjett. Sånn kan du passe på at du ikke bruker mer penger enn du har.

LAG BUDSJETT: Det er viktig å vite hvor mye penger man kan bruke, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.
LAG BUDSJETT: Det er viktig å vite hvor mye penger man kan bruke, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl. Vis mer

Elin Reitan er forbrukerøkonom i Nordea. Hun sier at et referansebudsjett kan være en god ide.

- Benytt deg gjerne av Sifos referansebudsjett når du setter opp ditt budsjett. Dette viser hva et rimelig forbruksnivå er for ulike typer husholdninger og kan fungere som en god pekepinn for deg. Spesielt lurt er det å identifisere de faste utgiftene, og sette av penger til disse på en egen konto. Da sikrer du at viktige regninger blir betalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når dette er gjort, er det dags for prioriteringer, sier Sandmæl.

- Gå igjennom budsjettet dit når du har satt det opp. Gjør en prioritering av utgiftene dine.

  • Hva må jeg bruke penger på, for eksempel regninger, mat, strøm osv.
  • Hva betyr det mye for meg å bruke penger på.
  • Hva har jeg lyst på.

- Så kan du se hva du egentlig trenger, og hvor du kanskje kan spare inn litt, sier Sandmæl.

Redusere utgifter

Ser du at budsjettet sprekker, så finnes det mange måter å kutte i utgiftene på, og forbrukerøkonomene har flere tips.

Bolig:
Reitan sier at hvor du bor, kan bety mye for utgiftene dine.

- Du kan for eksempel bosette deg utenfor bykjernen. Boutgiftene tar nemlig en stor jafs av studielånet, men du kan sannsynligvis spare en del om du flytter ut av sentrum der prisene som oftest er høyest.

- Det kan også være smart å bytte bolig i studieåret, da leieprisene oftest er høyest ved studiestart, sier Reitan.

Sandmæl sier at det også er mye å spare når det kommer til å innrede leiligheten.

-Vi lever i et overflodsamfunn, som vil si at vi ofte kvitter oss med ting fordi vi vil ha nytt, ikke fordi det er ødelagt. Det mest økonomiske er å kjøpe ting brukt, finne ting på byttemarkeder eller lete på Finn: Gis bort. Her kan man finne mye fint som ikke koster en krone.

Et annet tips er loppemarked, sier Sandmæl.

- Det kan være et fint sted å få for eksempel møbler til en billig penge. Men husk at du må være tidlig ute, de fine tingene forsvinner først.

SPAR DER DU KAN: Mange små grep kan bedre økonomien, sier forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.
SPAR DER DU KAN: Mange små grep kan bedre økonomien, sier forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan. Vis mer

Hvis du skal flytte til en annen by, så anbefaler hun å høre med tidligere studenter om du kan overta noen av møblene deres.

- Selv overtok jeg nesten alt jeg trengte fra vedkommende som hadde hatt min studenthybel før meg. Ofte har man verken plass eller mulighet til å ta med seg møbler og interiør videre når man er ferdig med studier.

Mat:
Mat er ofte en av de største postene på budsjettet, og samtidig et sted hvor man kan spare mye.

Reitan sier at storhandel kan være en god vane å legge til seg.

- Planlegg matinnkjøpene og storhandle en gang i uken, fremfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig. Lager du handleliste, og følger denne, er du godt rustet til ukeshandlingen, og du vil sannsynligvis bruke langt mindre penger på mat.

I tillegg sier hun at kasting av mat er en stor utgift som man lett kan unngå.

- Dersom du gjør en innsats for å redusere matsvinnet ditt sparer du både miljøet og penger. Gjør det for vane å spise opp middagsrestene, sjekk skuffer og skap før du går i butikken og spise deg regelmessig ut av fryseren.

- Bruk også sansene før du kaster mat. Det er stor forskjell på «best før» og «siste forbruksdag» hvorav førstnevnte kun er en veiledning for når varen er på sitt beste kvalitetsmessig og fint kan spises lenge etter datostemplingen er gått ut.

For mange er det å gå ut å spise på restaurant en stor del av studenttilværelsen, som også er en stor sosial del. Silje Sandmæl har et godt tips til et alternativ.

- Lag middagsgrupper! Det er en gjeng som går sammen og lager middag til de hverandre på omgang. Det er mye billigere enn å spise ute, men akkurat like sosialt.

- I tillegg bør du alltid smøre matpakke fremfor å skjøpe mat i kantina, sier Sandmæl.

Reitan bekrefter at her er det mye penger å spare.

- Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, så tilsvarer dette 18 250 kroner i året. Det kan derfor lønne seg å smøre matpakken sin selv, ta med vann og kaffe hjemmefra fremfor å kjøpe dette på kiosk, kafé osv.

Transport:
Sandmæl anbefaler å bruke sykkel eller kollektivtrafikk.

- I de fleste store byer finnes det bysykler. Kjøp et abonnement på det, eller lån av noen du kjenner. Man kan også finne brukte fine sykler til en billig penge på bruktmarkeder og lignende.

I tillegg kan man sjekke om det finnes studentpriser på kollektivtrafikk, og undersøke hva et månedskort koster sammenlignet med enkeltbiletter.

Men det er en ting Sandmæl er helt klar på.

- Ikke kjøp deg bil! Det er ikke bare engangssummen for bilen som koster, det er alt rundt av forsikringer og avgifter også. Bil er et pengesluk. Må du bruke bil, så lei en. Det er mye billigere.

Klær, sko og fritidsartikler:

Gå igjennom klærne du har, og finn ut av om det er noe du kanskje er lei av eller vil kaste, råder Sandmæl.

- I stedet for å kaste det, så kan man invitere til såkalte byttekvelder. Da samler man en gjeng venner, som alle tar med seg klærne de er lei av. Sånn kan man få seg nye klær, uten å måtte bruke penger på det, og andre får nytte av det du ikke lenger har lyst på.

Et annet tips er å leie ut klærne, sier hun.

- Har du en fin veske, eller en flott kjole du sjeldent får brukt, så kanskje du kan leie den ut. Sånn får du en liten ekstra-inntekt som kan hjelpe på i trange tider.

Det samme gjelder hvis du har sykler, telt, sekker, soveposer eller lignende. I stedet for å la det støve ned i kjelleren, så lei det ut når du ikke bruker det selv. Og trenger du noe av dette selv uten å eie det, så undersøk om det er noen du kan leie av i stedet for å bruke masse penger på å kjøpe deg det.

- Ellers er et godt tips å være tålmodig, og det gjelder uansett hva du har lyst på. Ønsk deg ting til bursdager eller julaften, eller spar til det, sier Sandmæl.

Strømmetjenester:

En ting mange kanskje glemmer er alt man abonnerer på. Her kan det også lønne seg å ta en gjennomgang, ifølge forbrukerøkonomene.

- Det er lurt å gå gjennom dine abonnent på for eksempler strømmetjenester. Vurder om du trenger og har råd til de du abonnerer på og si eventuelt opp de som studentbudsjettet ikke tillater at du betaler for, råder Reitan.

Sandmæl sier at det kan gå mye mer penger på ulike abbonementer enn det man kanskje er klar over.

- Det er utrolig hvor mye penger vi ser at kan gå med på de ulike abonnementene, ikke minst strømmetjenester og gaming. Så her er det lurt å finne ut hva du må ha og hva du kan droppe.

- Få en ekstrainntekt

En ny europeisk undersøkelse viser at sju av ti studenter må jobbe ved siden av studiene for å få pengene til å strekke til, forteller Sandmæl.

- Det er nærmest umulig å klare seg kun på stipend og lån, så å få inn en ekstrainntekt kan være en god ide. Du kan jobbe for inntil 6000 kroner skattefritt per arbeidsgiver hvis du jobber i hjemmet, så se om du for eksempel kan sitte barnevakt, klippe plen, vanne blomster eller sånne ting.

Men:

- Pass på så du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkorting i stipend og lån. I 2018 er denne grensen på cirka 177.257 kroner, om du mottar studiestøtte for hele kalenderåret, sier Reitan.

Søk på legater og stipend

Det er også en del andre grep du med fordel kan gjøre som student, forklarer Reitan.

- Det kan for eksempel være litt å hente på å søke støtteordninger og legater. I Legathåndboken og på UNIFOR finner du en god oversikt over hvilke legater du kan søke.

Hun mener også at det er lurt å ta opp fullt studielån selv om du nødvendigvis ikke trenger pengene.

- Studielånet er rentefritt mens du studerer, og du kan få litt avkastning på pengene om du setter dem i banken, sier hun.

- Ikke start på minussiden

Det å starte ut voksenlivet på minussiden, kan få store konsekvenser advarer Sandmæl, og understreker viktigheten av å ha orden på økonomien helt fra starten.

- Får du økonomiske problemer tidlig, så kan det få store konsekvenser. Det påvirker psyken og skaper en indre uro som er vanskelig å bli kvitt. Det rammer hardere enn det mange tror.

- Jeg vil nødig være en Tante Sofie, men: Få oversikt over økonomien, betal det du må først, og bruk deretter det som er igjen med god samvittighet, avslutter Sandmæl.