Slik tenker fondsforvalteren

Det er svært vanskelig å være den beste fondforvalteren. De fleste satser derfor på ikke å bli dårligst.

Om dagens kursfall rammer bare teknologiaksjer, slik det skjedde i går kveld i New York, har du som eier aksjefond foreløpig lite å frykte.

Verdien til selskapene i gruppen "IT og Kommunikasjon" på Oslo børs utgjorde i går 86 milliarder kroner. Det er faktisk bare rundt 14 prosent av børsverdien til alle selskapene på Oslo Børs` hovedliste.

De fleste fondforvaltere har investert i aksjer som omtrent utgjør gjennomsnittet av det totale aksjemarkedet. Hvis du har andel i et "norsk fond", betyr det at omtrent 14 prosent av pengene dine er plassert i slike aksjer med ganske høy risiko for tap, men også ganske stor mulighet for gevinst.

Dette gjelder også pensjonsforvalterne, som Storebrand, Vital og Gjensidige NOR. Disse sies å være veldig "indeksfokusert", dvs at de har en portefølje som gjenspeiler Oslo Børs`hovedliste.

Liten effekt

I USA har vi sett at investorene har solgt "dått komm"-aksjer og kjøpt aksjer i mer tradisjonelle selskaper i stedet. Dette har gitt kursstigning for denne siste gruppen av aksjer.

Totalutslaget for investorer som har en balansert portefølje har derfor vært lite.

Nå kan man tenke seg at om det kommer et virkelig stort kursfall for teknologiaksjer, på 30-40 prosent, vil dette spre seg også til de tradisjonelle selskapene. Grunnen er at noen investorer må begynne å selge aksjer også i disse for å dekke tap på teknologiaksjer.

Om vi idag får et kursfall på fem prosent også på norske teknologiaksjer, og disse utgjør 14 prosent av de aksjene din fondsforvalter har kjøpt til deg, vil fallet for dine fondsandeler bli bare drøyt en halv prosent.

Hvorfor er de så forsiktige?

Om du tar en titt på de kvartalsrapportene du får fra din fondsforvalter, ser du at de vanligvis investerer i et forbløffende stort antall aksjer.

Det ville kanskje vært lettere å følge med om man hadde konsentrert seg om færre selskaper. Det er det bare noen få fond som gjør. De fleste ligger godt "utspredd", og du merker derfor ikke så mye til kursendringer i ett eller et fåtall av selskapene.

Denne forsiktige strategien gjør også at fondene sjelden kan gjøre det bedre enn gjennomsnittet av aksjene i markedet. De eier jo gjennomsnittet, så og si.

Dette kan høres passivt ut, men i virkeligheten er det svært vanskelig å gjøre det bedre enn gjennomsnittet. For fondsforvalteren er det også et poeng ikke å gjøre det dårligere enn konkurrentene. Siden konkurrentene også følger den samme strategien, klarer man seg som noenlunde i sammenlikning med disse.

Et fond som hadde konsentrert seg om 3-6 papirer ville fra tid til annen kunne gjort det sensasjonelt bra, men ville til gjengjeld kunne hatt svært dårlige år.

Sannsynligvis er mange av dem som sparer i aksjer lite glade i risiko (hadde de likt risiko, hadde de kanskje kjøpt enkeltaksjer direkte). Derfor kan det hende at skrekken over store kursfall er større enn gleden over de årene der det går bra. Man kan derfor kanskje miste kunder på en dristig strategi, selv om det i gjennomsnitt skulle gi bedre avkastning enn hos konkurrentene. (Det er det forøvrig ingen garanti for at det gjør).

Derfor er det vanskelig å være bedre enn de andre

Om noen skulle finne ut noe gunstig om et selskap, eller komme opp med en ny, positiv synsvinkel på selskapets virksomhet, vil han løpe og kjøpe aksjer i selskapet før informasjonen og vurderingen blir alminnelig kjent.

Dette at man løper og kjøper, vil drive opp prisen på aksjene. Man vil kjøpe helt til kursen blir så høy at man ikke synes de nye opplysningene tilsier en høyere pris.

Den nye informasjonen vil dermed være reflektert i kursen på selskapets aksjer uten at flertallet av investorene vet hva informasjonen går ut på.

Det er i det norske markedet flere tusen aktører som daglig følger de børsnoterte selskapene intenst. I de store markedene kan det være hundretusener av årvåkne investorer. Hver lille bit av informasjon de klarer å plukke opp, blir raskt reflektert i kursen.

For å få en avkastning over gjennomsnittet under slike forhold, må du altså ikke bare være den beste investoren, du må rett og slett være bedre enn alle de andre til sammen.

Kostnader avgjør

I det norske markedet er det faktisk noen få fond som har gjort det noe bedre enn betraktningene over skulle tilsi. Det er ikke mange du må være lurere enn her som i USA. Likevel har ikke dette foregått i flere år enn at det kan være utslag av tilfeldigheter (gir du veldig mange personer en terning, er det til slutt én som vil slå seks ti ganger på rad).

Du bør derfor primært velge ditt forvaltningsselskap etter hvor grådig det er. Noen fondsforvaltere tar en moderat, fast provisjon og en forhøyet provisjon bare om fondet stiger i verdi. Dette virker umiddelbart fornuftig, men er ikke nødvendigvis det. Aksjefond skal stige i verdi, og de fleste gjør det.

En slik "suksessbonus" er derfor et blendverk. Den vil tilfalle fondsforvalteren også i de årene han klarer å gi fondet 20 prosent avkastning når alle de andre fikk 40.