Slik rangerer banken deg

Hvor mye ønsker banken å ha deg som kunde? For å finne svaret på dette måler bankene deg opp og ned. Avanserte informasjonssystemer, kredittopplysningsbyråer og bankens egne ansatte vurderer og setter karakter på din attråverdighet – både fremover og tilbake i tid.

At det lønner seg å være en ”god kunde” er det ikke tvil om. Du får høyere rente på innskudd, lavere rente på lån, større kreditter og generelt bedre og rimeligere betingelser på bankens tjenester – ofte gjennom ekslusive kundefordelsprogrammer.

Gjeld maks 2,5 ganger inntekt

Som oftest tar det imidlertid banken svært kort tid å kategorisere deg som kunde. Enten har du god økonomi med bra inntekt og lite gjeld, eller så er situasjonen motsatt. Bankene vurderer også din fremtidige betalingsevne. Har du relativt store gjeld, men er i godt betalt jobb med fremtidsutsikter er du en attraktiv kunde.

Det er i tvilstilfellene at banken tar i bruk avanserte kredittvurderingssystemer. Systemene inneholder et vell av opplysninger om deg, blant annet blir din betalingshistorikk gransket nøye tre år tilbake i tid.

Ved låne- og kredittsøknader havner du i grensesonen dersom du etter opptaket får en gjeld på over to og en halv ganger inntekten din. Det er først og fremst denne faktoren som sier noe om din betalingsdyktighet.

Nærmere gransking

De fleste store banker har avtaler med kredittopplysningsbyråer som Dun&Bradstreet eller CreditinForm. Byråene har avanserte dataprogrammer som på sekunder måler og veier deg etter alle kunstens regler. Data hentes i sentrale registre, som for eksempel hos skatte- og ligningsmyndighetene.

Deretter vurderes din samlede kredittverdighet etter hvor mange poeng du oppnår på en poengskala. Dun & Bradstreet opererer med en skala som går fra null til 300 poeng. Det andre store kredittopplysningsbyrået, CreditInform, har en skala som går fra null til 100 poeng.

Du får poeng i følgende kategorier:

  • Kjønn

  • Alder

  • Bosted

  • Sivil status/skatteklasse

  • Nettoinntekt

  • Anslag for bruttoinntekt

  • Netto formue

  • Adressestabilitet

  • Næringsinteresser

  • Betalingshistorikk

  • Informasjon om fast eiendom
Til slutt deles du inn i kategorier av type: lavrisiko, middels risiko, høy risiko eller meget høy risiko.

DinSide spurte flere banker om detaljene i poenggivningen, men samtlige viste til at dette er konkurransesensitiv informasjon og avviste forespørselen.

- Søker du om lån og du befinner deg i høyrisikogruppen er det ofte en saksbehandler som tar den endelige avgjørelsen om å innvilge lånet eller ikke. Han eller hun kjenner kanskje både deg og lokalforholdene godt og kommer på dette grunnlag frem til riktig avgjørelse. Er du i meget høy risikogruppen må du imidlertid uansett regne med avslag, opplyser kredittsjef Karl Johan Wickman i DnB til DinSide.

Blir ditt privatliv gransket?

Som om ikke kredittopplysningsbyråets vurdering av deg er nok, har bankene egne kreditratingmodeller som de kjører deg gjennom. I tillegg til data brukt av byråene legger bankene blant annet inn opplysninger om kundeforholdet ditt.

På dette punktet har det vært mye bråk, spesielt etter at Bergens Tidende sommeren 1998 avslørte at Sparebanken Vest gransker kundenes kontoutskrifter såpass inngående at mange følte seg støtt. Banken hevdet i tillegg at denne praksisen er noe ”alle” utfører.

Nei, det gjør vi ikke

- Vi gransker aldri forbruket til kundene, sier informasjonssjef Sigurd Ulven i DnB til DinSide. Ulven tviler på at banken ville hatt særlig nytte av å bruke slik informasjon. - En kan ikke vite at en kunde er dårlig betaler, bare fordi han går ofte på nattklubb, sier Ulven

Overfor DinSide forsikrer kreditkassen og Sparebanken NOR at de på dette punkt er helt på linje med DnB.

- Dette er fullstendig fremmed for oss. Vi har ingenting med hva kundene bruker pengene til, så lenge de har et ryddig forhold til oss. Livsstil er irrelevant, sier Kjell Flø, informasjonsdirektør i Kreditkassen.

Les også relaterte artikler:

1449 TARGET="_top">Når kravet havner i retten
Hva skjer hvis du ikke klarer å betale en regning og inkassobyrået varsler at de vil gå til rettslig inndriving? (06:57 14/10-1998)

1445 TARGET="_top">Inkassosak jeg?
Klarer du ikke å betale regningen? Dersom du vil unngå å bli registrert som dårlig betaler er det greit å vite hvor lang tid du egentlig har på deg. (06:57 13/10-1998)

1403 TARGET="_top">Hvor kredittverdig er du?
De fleste norske banker har i dag samarbeidsavtaler med kredittopplysningsbyråer. Byråene har avanserte metoder for å rangere deg som kunde. CreditInform rangerer din kredittverdighet på en skala fra 0 til 100, mens Dun & Bradstreet bruker en poengskala som går fra 0 til 300. (06:57 05/10-1998)