Slik kan du minske risikoen for krybbedød

Spedbarn er spesielt sårbare i to til fire måneders alderen. På den tiden skjer det normalt store endringer i evnen til å regulere hjerte- og pusteaktiviteten.Her får du råd for hvordan du best kan forebygge krybbedød.

Viktige råd:

  • la barnet sove på ryggen
  • ikke røyke
  • unngå for varmt sovemiljø
  • gi barnet morsmelk
  • la barnet sove i samme rom som deg, innen hørevidde
  • unngå å dele seng med barnet hvis du er røyker, er påvirket av sløvende stoffer, har vannseng eller svært bløtt underlag, du er syk eller betydelig overvektig. Les mer om å sove sammen nedenfor.
Plutselig, uventet spedbarnsdød inntreffer sjelden, og aller sjeldnest i første levemåned og etter et halvt års alder. Selv med dagens kunnskap blir man ofte sittende uten noe svar på hvorfor akkurat dette barnet døde. Kanskje hadde barnet en medfødt svakhet som virket sammen med andre faktorer? Spedbarn er spesielt sårbare i to til fire måneders alderen. På den tiden skjer det normalt store endringer i evnen til å regulere hjerte- og pusteaktiviteten.

Noen trekk går likevel oftere igjen ved krybbedød: Det er typisk - med mange unntak - at barnet finnes livløst utpå morgensiden, om vinteren, en weekend, og at det på forhånd har vært :

- litt ute av lage, ofte med en virusinfeksjon. Det ligger på magen, kanskje med teppe eller dyne over hodet og er varmt kledd, ikke sjelden med lue innendørs. Barnet ble kanskje født for tidlig og/eller var undervektig ved fødselen. I forhold til gjennomsnittet er det vanligere at moren er ung, enslig, røyker, har ammet kort tid og har barn fra før.

- En viktig medvirkende årsak til krybbedød var gjennom mange år vanen med å legge spedbarn til å sove på magen. Så kom kampanjen i 90-årene for å la barna sove på siden eller helst på ryggen. Etter at spedbarna igjen ble lagt på rygg er antallet krybbedøde kraftig redusert. I 1996 døde 38 norske barn i krybbedød mot 151 i 1989.

- Noe av nedgangen skyldes nok også at røyking blant gravide gikk betydelig ned i 90-årene. Nest etter mageleie er tobakksrøyking den største kjente risikofaktoren for krybbedød. Både det at mor røyker under graviditeten og tobakksrøyk i spedbarnets omgivelser er farlig. En lang rekke undersøkelser viser fra en dobling til en seks-dobling av risikoen hos barn av røykere. Det er en lett økt risiko for gjentagelse i familier som tidligere har mistet et barn i krybbedød. Det er usikkert om dette skyldes miljøfaktorer, arvelig anlegg, eller et samspill mellom begge deler. Barn som ikke får morsmelk har også en litt høyere risiko. Det samme gjelder tvillinger.

Sove sammen eller ikke?
I den senere tid ringer forskrekkede foreldre: «Stemmer det at vi ikke må sovne med barnet i sengen?» Bakgrunnen for det er at fagfolk har gått ut med dette rådet fordi flere undersøkelser har vist at krybbedød forekommer noe oftere ved samsoving. Det som ofte ikke kommer frem, er at dette i hovedsak ser ut til å gjelder for røykere. Det ble slått alarm da det viste seg at barn av fargede kvinner i USA og New Zealand hadde økt risiko for krybbedød. Dette var folkegrupper som tradisjonelt hadde sovet med barna sine, og man trodde først at samsovingen kunne være grunnen. Så viste det seg imidlertid at disse underpriviligerte gruppene røykte mye mer og hadde dårligere levekår enn gruppene de ble sammenlignet med.

I land der det er vanlig at mor har barnet inntil kroppen sin dag og natt skal krybbedød forekomme svært sjelden. I industrialiserte samfunn som USA har normen lenge vært at spedbarnet skal sove alene. I slike land kan det tenkes at en del av dem som fraviker slike aksepterte normer og sover sammen med barnet, gjør det på grunn av fattigdom, sløvhet på grunn av misbruk av alkohol, narkotika eller medikamenter, omsorgssvikt osv. Det er varierende i hvilken grad slike faktorer kommer frem i forskningsrapportene.

Undersøkelser fra kulturer der mor deler seng med barnet, men praktisk talt aldri røyker, viser lav forekomst av krybbedød. Det gjelder f.eks. japanere, Hong Kong-kinesere, folk fra Bangladesh og Stillehavsøyene. Også i en fellesstudie av krybbedød i Norge, Sverige og Danmark, ledet av Medisinsk fødselsregister, er det påvist at økt risiko ved samsoving bare gjelder når mor er røyker.

En teori om årsaken til dette er at utåndingsluften fra røykere inneholder for mye CO og andre giftige stoffer som kan svekke pustesenteret barnet har i hjernen. Kvinner som røykte under graviditeten fortsetter gjerne etterpå. Det kan derfor være vanskelig å skille hva som er hva, men det ser ut til å være en selvstendig risiko av røyking i svangerskapet, selv om barnet ikke utsettes for passiv røyking eller samsoving med en røykende mor etter fødselen.

Dersom samsoving skulle vise seg å gi økt risiko også hos andre grupper enn røykere, må det absolutt tas til følge, men foreløpig er ikke forskningen klar. Det må også tas med i avveiningen mulige fordeler av samsoving. Det er for eksempel slik at amming fremmes av at mor og barn sover sammen. Morsmelk reduserer i seg selv risikoen for krybbedød noe. Dette kan bl.a. skyldes at brystbarn er noe mindre utsatt for virusinfeksjoner. Det ser også ut til at morsmelken har en gunstig effekt på utviklingen av hjernen.

En fremstående søvnforsker, professor James McKenna, fremhever at det er et ganske nytt fenomen at spedbarnet sover alene. For at det skal ha best mulig søvn-, oppvåknings- og pustemønster hevder han at det trenger mors - eller en annens - kropp i nærheten. Hnas konklusjon er at barnet i søvne stimuleres av mors nærhet gjennom lyd, lukt, bevegelse og berøring. Mageleie forekommer praktisk talt ikke ved samsoving, barnet ligger oftest vendt mot mor. Det samsovende barnet tilbringer færre timer i den aller dypeste søvnen - den det er vanskelig å vekke det fra - og dier oftere. Likevel får de samsovende mødrene mer søvn, fordi de ikke trenger å bruke tid på å få barnet til å roe seg i egen seng etter amming, og fordi barnet etter hvert tar brystet nesten selv, uten å vekke mor.

Dette er tankevekkende, fordi man vet at krybbedøde barn av en eller annen grunn slutter å puste. Alle barn tar seg korte pustepauser i blant. Slike normale pustepauser går over helt av seg selv. Dersom man imidlertid kommer til å skumpe til barnet i en slik pause begynner det umiddelbart å puste igjen.

Barnet må ikke bli overopphetet. Det kan man lett tenke seg skje, dersom det ligger med liten plass mellom foreldrene, eller madrassen er svært bløt eller varm, som i en vannseng, hvis dynen er stor og tung og hvis barnet glir ned under overbredselet. Tenk på dette hvis dere velger å ha barnet i sengen. Dette gjelder ikke minst når barnet er sykt.

(Kilde: Mamma for første gang av Gro Nylander, Gyldendal FAKTA. Bearbeidet av mozon.no)

Tilrettelagt av Silje Stavik 30.07.01, mozon.no