Svindel-trender:

Slik jobber bedragerne i 2019

Her er svindelmetodene det er mest sannsynlig at du blir utsatt for i år.

SOSIALE MEDIER: Både de som lurer nordmenn gjennom falske kjærlighetsforhold eller med tilbud om gode investeringer, opererer gjerne via sosiale medier, deriblant på Facebook. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
SOSIALE MEDIER: Både de som lurer nordmenn gjennom falske kjærlighetsforhold eller med tilbud om gode investeringer, opererer gjerne via sosiale medier, deriblant på Facebook. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Forskjellige typer svindel møter oss bortimot daglig, enten via e-post, på SMS eller telefon. Noen av disse bedrageriformene har vi sett tilfeller av åresvis, mens andre former har dukket opp den siste tiden, som pornosvindelen Dinside nylig omtalte.

Samtidig er det to former for svindel som nordmenn utsettes mye for - og hvor det dessverre også er mange som blir lurt, med de økonomiske konsekvensene det medbringer.

Dinside har snakket med leder av Financial Cyber Crime Center i DNB, Terje Aleksander Fjeldvær. Deres jobb er å forhindre bedrageri mot DNB, og ikke minst mot kundene.

Så langt i år er det en økning på 28 prosent i antall kunder som er blir svindlet sammenlignet med i fjor, og tallene går jevnt oppover. Og her er det en kraftig økning i to typer bedragerier: Kjærlighets- og investeringsbedragerier.

Ydmykende og kostbart

Å bli lurt av det som fremstår som en kjæreste man har møtt på internett, er ikke noe nytt fenomen: Økokrim har tidligere fortalt om denne typen datingsvindel hvor nordmenn lures for mange millioner kroner årlig. Det som går igjen, er at kontakten har oppstått og foregår via sosiale medier, i hovedsak Facebook, men også Instagram, Linkedin og Tinder.

- Bedragerne kommer i kontakt med ofrene sine via sosiale medier og starter et forhold. Etter en stund begynner ofrene å sende dem penger, forteller Fjeldvær.

Han sier videre at disse kjærlighetsbedrageriene i tillegg til å være svært ydmykende, ofte får store økonomiske konsekvenser.

- Mange tar opp lån for å sende «kjæresten» penger, og ender opp med å måtte selge huset sitt for å dekke inn det de skylder, sier han.

Og disse bedragerne går etter hvem som helst, uansett økonomi.

- Det fins eksempler på folk som går på trygd som gir bort alle pengene sine til slike bedragere, forteller han.

Investerer penger i falske selskaper

Et annet område hvor særdeles proffe svindlere lurer nordmenn for større summer, som stadig flere går på, er investeringsbedragerier, ifølge Fjeldvær.

- Folk ser annonser for falske investeringssider på Facebook og lignende, investerer en mindre sum og får en gevinst. Deretter gjør de en større investering, og blir lurt, forteller Fjeldvær.

Han forteller at de som står bak denne typen bedrageri er veldig proffe, de har nettsider med innlogging som fremstår som seriøse og har egne rådgivere som ringer opp kundene. Poenget er at de som investerer ikke skal få ut penger, men at det kun ser slik ut på nettportalen de er inne i for å overbevise folk. I tillegg blir man kontaktet på telefon av en selger som er veldig overbevisende.

- Dette er eksperter på bedrageri som ikke vil deg vel. De ønsker å ta alle pengene dine, understreker han.

En annen trend som blusser opp om sommeren, er falske fakturaer som er ute etter små bedriftrer, lag og foreninger.

- Disse kommer jevnt og trutt, og trenden er at de blir sendt til lag og foreninger som har mindre kontroll på hva som skal betales, forteller Fjeldvær.

Økende svindel på sosiale medier

I januar i år kunne Forbruker Europa melde om at de ser på utviklingen over antallet klager om svindel i sosiale medier med bekymring, og 2018 ble et rekordår når det gjaldt slike klager, som har gått fra noen svært få, til å bli nærmere fem hundre i Norge.

I sosiale medier er det gjerne via Facebook, Snapchat og Instagram at folk blir lurt, og et klassisk svindelforsøk skjer gjennom tilbud om konkurranser, tester eller populære merkevarer til en svært billig penge.

For mange lar seg lure av phishing

En annen klassiker blant svindelforsøkene er phishing, som det også er mye av, ifølge DNB.

Her er det typisk Netflix og Skatteetaten som blir misbrukt. Dette foregår mest på e-post, ifølge Fjeldvær, og bedragerne spør deg gjerne om kortinfo.

- Det er veldig lett å forfalske en e-post, legger han til.

- Hvor mange går på denne typen svindel?

- For mange, lyder svaret fra Fjeldvær.

Han mener at folk generelt er for lite skeptiske til informasjonen de får servert på internett.

- Folk låser døra om natta og får installert alarm, selv om antallet boliginnbrudd er på vei ned. Samtidig er informasjon som blir servert digitalt lett å forfalske. Likevel er det lav bevissthet om hvorvidt informasjonen er sann eller ikke, mener Fjeldvær.

Og falsk informasjon er det mer enn nok av. For noen uker siden ble eksempelvis DNBs egen nettbank kopiert, slik at den ser ut som den ekte nettbanken - bare med en annen nettadresse.

- Selskapet vi samarbeider med har tatt ned over 63 millioner falske sider, forteller bedragerijegeren.

Slik stopper banken bedragerne

Ifølge Fjeldvær har DNB verktøy som ser etter spesielle mønster i transaksjonene, som systemet vil stoppe.

Samtidig er det opp til dem å analysere om det er noe mer de må legge inn av filter og lignende, så systemet plukker opp det de skal.

I mange tilfeller er pengene likevel tapt, om man skulle bli lurt. Det er tross alt kunden selv som gjennomfører transaksjonen i de nevnte tilfellene.

- Det går i noen tilfeller an å reklamere til den utenlandske banken, men det er ikke lett å få pengene tilbake. Man må generelt anse pengene som tapt, og man er heldig hvis man skulle få dem tilbake, sier Fjeldvær.