<strong>RENTESPARING:</strong> Du kan spare mye bare på renter. Har du boliglån kan du prute på renten, og eventuelt bytte bank hvis du får et bedre tilbud. Det kan også lønne seg å sjekke renten på BSU-kontoen din etter at du fyller 34 år, for noen banker setter ned renten etter denne alderen. Foto: Andrey Popov/Shutterstock/NTB Scanpix.
RENTESPARING: Du kan spare mye bare på renter. Har du boliglån kan du prute på renten, og eventuelt bytte bank hvis du får et bedre tilbud. Det kan også lønne seg å sjekke renten på BSU-kontoen din etter at du fyller 34 år, for noen banker setter ned renten etter denne alderen. Foto: Andrey Popov/Shutterstock/NTB Scanpix. Vis mer

Hvordan plassere sparepenger?

Slik får du mest ut av sparepengene dine

Dette er spareløsningene du bør vite om.

Publisert
Sist oppdatert

Ett av tiltakene for å være økonomisk trygg er å sette av penger til sparing.

Men, hva er det smart at du gjør med sparepengene? Og, hvordan skal du prioritere; bli kvitt gjeld eller spare penger?

Dinside har skrevet en rekke saker om privatøkonomi, og her får du et sammendrag om alt du må vite etter hvilke sparemål du setter deg.

Fem sparetips

  1. Sett deg mål: Et konkret sparemål gjør det mer motiverende å bruke mindre penger. Regn ut hvor mye du skal spare, og del beløpet opp i måneder.
  2. Gå gjennom gamle synder: For å kunne spare mer i det nye året, er du nødt til å kartlegge hva du brukte pengene dine på i fjor. Dette gjør du ved å logge inn på nettbanken og sjekke hva du har brukt penger på de siste månedene.
  3. Finn pengene: Nå som du vet hva lønnen din går til, er tiden inne for å bestemme hva du faktisk ønsker å bruke pengene dine på. Stokk om på økonomien din og sortér den slik du ønsker. På den måten får du frigjort penger til sparing.
  4. Få kontroll med budsjett: Kontroll er nøkkelen til å kunne spare, og det får du gjennom oversikt. I budsjettet skriver du opp inntekten din og utgiftene du sitter igjen med fra steg to. Husk å sette opp en egen post i budsjettet til sparing. Her kan du fylle inn pengene du har frigjort fra forbrukssiden.
  5. La det gå sport i å spare: Opprett en månedlig spareavtale med trekk den dagen du får lønn.

Disse og flere tips kommer fra Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Bolig

Å kjøpe bolig er trolig et av de dyreste og vanskeligste valgene du gjør i løpet av livet.

For å ha sjanse til å komme deg inn på boligmarkedet, er det lurt å starte sparingen tidlig, gjerne gjennom boligsparing for unge (BSU). I denne spareløsningen kan du sette inn opp til 25.000 kroner i året, totalt 300.000 kroner, og få et årlig skattefradrag på 20 prosent på innskuddet ditt. Du kan sette inn penger i BSU til og med det året du fyller 33 år.

Det er flere måter du kan bruke BSU-pengene dine på. Rentene på kontoen inngår i den bokførte saldoen, og fram til du er 34 år, må alt av renter og innskudd brukes på bolig. Rentene du får etter aldersgrensen kan brukes til hva du vil. Derfor er det viktig at du er oppmerksom på at DNB og Nordea setter ned BSU-renten når du runder 34 år, og at du bør flytte pengene over til en annen bank med bedre rente.

Dersom du allerede eier bolig, har du sannsynligvis tatt opp boliglån. Hvor du får best boliglån er i stor grad avhengig av din alder og livssituasjon.

Det er også viktig å vite at du kan prute på boliglånsrenten. Så hvis du finner ut at en annen bank kan gi deg bedre lånevilkår, er det verdt å legge dette fram for banken din og høre om de er villig til å gi deg et bedre tilbud.

Pensjon

Blant alle de usikre momentene i livet, er det at du blir eldre en sikker sak. Derfor er det lurt å spare til pensjonstilværelsen.

Før du begynner å spare er det lurt å sette seg inn i de ulike pensjonsreglene. Visste du for eksempel at du kan få pensjon for å ha omsorg for små barn eller andre pleietrengende, eller at flyktninger får ulik pensjon etter hvor de kommer fra?

Hvert år setter arbeidsgiver av en viss prosentandel av lønnen din til pensjon, altså i det som kalles innskuddspensjon, og du kan få mye igjen for å justere aksjeandelen i denne pensjonsordningen.

I tillegg har du kanskje hørt en del snakk om «nye IPS», som er den relanserte varianten av individuell pensjonssparing. Det er flere fordeler og ulemper ved IPS, som du bør vite om før du setter pengene dine i spareløsningen.

Ifølge Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, kan du spare til pensjon i vanlige aksje- og kombinasjonsfond også, eller på en sparekonto for den saks skyld. Det viktigste er at du sparer.

Langsiktig sparing

Og, når vi først er inne på aksjefond: Har du hørt om aksjesparekonto (ASK)? Dette er en konto hvor du kan kjøpe og selge enkeltaksjer og aksjefond med utsatt skatt. Når du en gang i fremtiden tar ut avkastningen fra kontoen, derimot, må du betale gevinstskatt. Fristen for å flytte verdipapirene dine over på en ASK varer ut 2018.

Når det gjelder fondsvalgene blant DNB-kundene, viser en undersøkelse banken har gjort at nesten dobbelt så mange menn enn kvinner investerer i aksjefond. DNB forklarer dette med at menn tar mer risiko med sparepengene sine, men det er Finansportalen uenig i.

- Kvinner både tar og håndterer risiko, og går seirende ut av aksjemarkedet, sier daglig leder Elisabeth Realfsen.

For langsiktig sparing, anbefaler de fleste finansekspertene å velge fond framfor sparekonto. Ifølge Realfsen, vil du ofte komme best ut av fondssparingen ved å kjøpe andeler i indeksfond, hvor gebyrene er lave. Det eneste du kan være sikker på, er at gebyrene må betales.

Fakta om fond

  • Aksjefond investerer i flere typer enkeltaksjer. Det passer best for deg som skal spare fem år eller mer, og som vet at verdien på pengene både kan gå opp og ned.
  • Enkeltaksjer passer for de som ønsker å ta mer risiko. Avkastningspotensialet er høyere jo mer risiko du tar. Ikke spekulér med penger som ikke kan gå i minus, men det er lov å leke seg litt. Ved å kjøpe norske enkeltaksjer, kjøper du en bit av Norge. Du er med på verdiskapningen og her er det potensial for å lære og tjene penger.
  • Kombinasjonsfond investerer i både renter og aksjer. Tidshorisonten for sparingen er avhengig av hvor stor aksjeandel du har valgt i ditt kombinasjonsfond. Har du 50 prosent aksjer og 50 prosent renter, bør du spare tre år eller mer.
  • Obligasjonsfond har høyere forventet avkastning enn pengemarkedsfond. Til gjengjeld må du forvente litt større verdisvingninger. Obligasjonsfond er mest lønnsomt når rentenivået er stabilt eller på vei nedover. Ofte er rentefall sammenfallende med fallende aksjemarkeder. Det kan derfor være klokt å spare i både obligasjons- og aksjefond.
  • Rentefond investerer i noe som kalles rentebærende papirer. Kort fortalt er det for deg som ønsker lav risiko med litt bedre avkastning enn bankinnskudd. Obligasjonsmarkedet er et marked for å omsette lån med lang løpetid.

Kilde: Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Daglig sparing

Og, til sist vil vi nevne at det ikke bare er sparemål langt fram i tid du bør satse på. Du kan nemlig spare mye bare på å bytte bank til kortet du bruker på daglige innkjøp.

Finansportalen har nylig lansert en nettjeneste hvor du kan sjekke kostnadene knyttet til din dagligbank ut fra hvordan du bruker den. Realfsen påpeker at sammenligningen av dagligbankene viser en prisforskjell på nærmere 5.000 kroner per år på det meste.

Videre finnes det flere måter å spare penger hver måned, blant annet ved å være bevisst når du handler mat.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer